blogg.no » Mitt australske eventyr :)

Snipp snapp snute...

...så var eventyret ute!
I hvertfall mitt australske eventyr.

Ett eventyr er over, men jula i Norge er ikke så verst eventyrlig den heller. Jeg hadde nesten glemt hvor nydelig en norsk vinterdag kan være, helt til flyet fra London fløy lavt over snødekte grantrær som glitret i vintersola. Da kom plutselig julestemningen som et stort julesjokk over meg <3

Resten av hjemkomstdagen stod høydepunktene i kø: Mamma som hentet meg på flyplassen, en tårevåt Ingunn som jeg overrasket med besøk i klasserommet, familien som tok meg imot med hjemmelaget taco og Krissi som kom på overraskelsesbesøk kvelden før hun reiste til Cuba. I ni-tiden stupte jeg til seng med tidenens jetlag!

Etter en tradisjonell julefeiring med famileselskaper, julelukter, julemat og julegaver, kommer romjulsfreden gradvis snikende på. Plutselig er alt veldig stille, og jeg får tid til å tenke gjennom alt jeg har opplevd dette semesteret. Det føles som en evighet siden jeg dro fra Bekkestranda i juli (selv om tiden har gått enormt fort!) og jeg blir nesten litt svimmel av å tenke på alt som har skjedd i løpet av bare noen korte måneder i Australia og New Zealand. Minnene er mange og gode, og varmer godt opp kalde vinterdager her hjemme i Norge - gjerne sammen med et varmt ullteppe, en kjele havregrøt og en god kopp te; helst etter en skitur i Konnerudmarka. Da er det godt å være hjemme igjen. "Borte bra, men hjemme best" er kanskje et utslitt, gammelt uttrykk, men det er litt sånn det føles. Og blir det for kaldt, kan jeg alltids grave meg ned i minnene fra en sjokkturkis Australiablogg ;)

Til slutt vil jeg bare si tusen takk til alle som har fulgt mitt australske eventyr gjennom disse blogginnleggene. Jeg har satt stor pris på alle tilbakemeldinger og kommentarer, og synes det er kjempeartig at så mange har vært interessert i å ta del i opplevelsene mine.

Da gjenstår det bare å ønske alle en god jul og et godt nytt år!
Håper 2010 blir eventyrlig! ;)

Minner fra eventyrland - de siste bildene :)

Datoen er 27. desember, og julefreden har senket seg over Konnerud. I morgen er det faktisk bare en uke siden jeg kom hjem, men mitt australske eventyr føles likevel veldig fjernt. Heldigvis har jeg massevis av bilder å se på og gode minner å tenke tilbake på. Her er noen glimt fra reisen:

Nimbin
Hovedgata i hippiebyen Nimbin:

Her spares det ikke på fargene ;)

Blue Mountains

"The Three Sisters"


På fantastisk flott dagstur i Blue Mountains` dype skoger


Her sitter Aksel på en DIGER trestamme som hadde falt over stien


Etter et par timers gange i den mørke skogen gikk veien oppover fjellsiden igjen, med nydelig utsikt og strålende sol!


Plutselig oppdaget vi et hestehode på stien! (egentlig en trestubbe - ganske artig..!)


Gitarspill og god stemning utenfor hostellet

Hostellet var et kjempekoselig gammelt trehus med fyr på peisen og stor veranda, og minnet meg faktisk ganske mye om en norsk turistforeningshytte. Vi tok oss derfor tid til en lang frokost før vi satte kursen mot Sydney igjen :)


Alene på tur: Melbourne

Australsk ødemark, på vei med buss fra Sydney til Melbourne. Sånn ser det ut over alt i Australia!


Melbourne, sett fra en koselig bypark der jeg solte meg :)


Om bord på båten til Tasmania - med utsikt mot Melbourne før byen gradvis forsvant i horisonten...



Tasmania

Vel framme på Tasmania møtte vi denne søte lille karen, midt på bilveien:

For dere som lurer: "echidna" er navnet på denne raringen! (Kilde: bloggen til stine - stineaussie.blogg.no)

Cradle Mountains, et av Tasmanias landemerker. Vi gikk på tur rundt vannet, en to-timers tur med utsikt mot fjell, vann, og regnskog bestående av trær som var opptil 3000 år gamle. En av verdens eldste skoger!


Ved Cradle Mountain så vi massevis av wombat-hull, men dessverre ingen wombat :( De var nok inne i hullene sine og sov formiddagshvilen sin:

Er Ole Brumm hjemme?

På vei gjennom Tasmanias ville regnskog så jeg plutselig denne bygningen...

..og følte meg plutselig bittelitt som hjemme!

Mt Wellington - med utsikt over Hobart og store deler av Sør-Tasmania

Stine og jeg kjemper mot STERK vind!

Er det ikke flott her?


Takk til Amy og Sarah for et par fantastiske dager på Tasmania!

Her er dessuten beviset på at jeg faktisk fikk bruk for ulltrøya mi i Australia. Hah!

En bod med jallasaker fra lørdagsmarkedet i Hobart:


Kosegris i Hobart :)



Siste etappe

På vei hjem fra Sydney. Oda, Karoline og jeg var helt først i innsjekkingskøen!


Sliten og kald, men strålende fornøyd Martine er tilbake i Norge igjen :)

19.des.2009

Naa sitter jeg paa flyplassen i Hobart, Tasmania og kjeder meg skikkelig.. Tenkte det var lurt aa vaere her litt tidlig (vet jo aldri hva som kan skje, og jeg skal IKKE miste dette flyet :P), saa jeg takket pent ja til aa la familien til Sarah slippe meg av paa flyplassen da de skulle hjem til Wynyard i ett-tida. Tasmanias hovedflyplass er kjempeliten, siden det bare gaar Australia-fly herfra, saa det er skikkelig lite aa finne paa. Da jeg kom var det 4 timer til foerste innsjekk. Naa er det bare 2,5 :) Men jeg har musikk, bok og Rubiks, saa jeg klarer meg nok. Det er nemlig ikke snakk om at jeg skal miste denne flighten og ikke komme heimat til jul! Begynner helt aerlig aa lengte litt hjem naa som jula er saa naerme, men har heldigvis kost meg veldig de siste par dagene likevel:

I gaar var en fantastisk flott dag. Vi dro tidlig av gaarde og satte kursen mot vestkysten av Tasmania. "The wilderness tourist road" gaar gjennom dyp, tett regnskog man ikke finner maken til noe annet sted i hele verden. Mange arter og typer av traer, blomster og dyr finnes kun paa Tasmania, og i disse bortgjemte skogene. Det er ogsaa her de lokale mener at den beromte tasmanske tigeren fortsatt lever; vandrende rundt i skjul fra all sivilisasjon... Det var regnvaer og kaldt, men det spilte egentlig ikke noen rolle. Utsikten, preget av smaa, men bratte fjell og tett regnskog, var uansett fantastisk.

Paa ettermiddagen moette vi Stine, som snart skal begynne som fruktplukker rett utenfor Hobart. Se opp for tasmanske aprikoser - det er nemlig Stines jobb den neste maaneden! Vi spiste middag sammen, og kjoerte deretter opp til Mt Wellington, et 1270 m hoyt fjell der man kan se utover saa godt som hele Tasmania - i hvertfall foeles det saann ;) Vinden var enormt sterk, saa det var nesten saa vi blaaste bort :O Paa kvelden dro vi en tur paa pub og smakte paa litt ekte tasmansk ol. Nam!

I dag har jeg vaert paa Hobarts beromte lordagsmarked. Masse boder med alt mulig rart, veldig artig. Dessuten fikk jeg sagt hadet til Stine, som skal feire jul paa et hostell her. Jeg synes egentlig det er utrolig trist, men provde saa godt jeg kunne aa ikke vise det, i tilfelle det skulle smitte.. Samtidig synes jeg det er veldig toft gjort, og onsker med hele meg at hun faar en god jul med snille folk rundt deg. Hvis du leser dette, Stine, saa vit at jeg tenker paa deg i jula :) Det er det mange som gjoer.

Naa er tida ute her, baade paa internett og i Australia. En natt i Sydney, deretter er jeg paa vei hjemover igjen. Mamma: kan du vaere saa snill og ta med varme klaer til flyplassen? Boblejakke, tjukk joggebukse og ullsokker hadde vaert fint :)

Nydelige Tasmania <3

Akkurat naa sitter jeg i stua til Sarah. Vi har spist middag, og det er fyr paa peisen. I dag har jeg egentlig gjort veldig lite, og det har vaert veldig deilig. Det fine med planer er nemlig det at de kan endres. Saa i stedet for aa dra til Hobart i dag, ble jeg hos Sarah og familien hennes en dag ekstra. I morgen skal vi bruke hele dagen paa aa kjoere fra Wynyard i nord, og ned til Hobart i sor. Egentlig tar turen bare om lag 4 timer, men i stedet skal vi ta en omvei i vest, gjennom regnskog og villmark - visstnok den aller flotteste delen av Tasmania. Det gleder jeg meg veldig til, og synes det er superkoselig at familien til Sarah har lyst til aa ta meg med. Paa denne maaten faar jeg sett saa utrolig mye mer om jeg bare skulle tatt bussen tvers over landet!

Gaarsdagen var lang, men fantastisk og full av oppleveser. Den over 20 timer lange dagen begynte da jeg ble vekket paa ferga, saa tidlig som foer klokka seks om morgenen! Jeg var veldig trott, men klarte aa dra meg opp av stolen min likevel. Klokka 8 ble jeg hentet av Sarah og sosteren Amy, etter en koselig tlf-samtale med Ingunn og Mamma (gleder meg saann til aa se dere igjen!). Da gikk turen til Cradle Mountains, et av Tasmanias mest unike landemerker. Utrolig flott natur! Spisse fjell som staar som enorme istapper av stein opp fra fjelllandskapet. Bilder kommer :) Vi gikk rundt et vann ved foten av fjellet, en tur paa litt under to timer gjennom fjellandskap og regnskog. Etterpaa dro vi hjem til familien til Sarah. Hun bor med sosteren og mamma'n sin i et ganske gammelt, men koselig hus. De var kjempehyggelige og foreslo nesten med en gang at jeg skulle bli en dag ekstra saann at de kunne bli med meg nedover vestkysten paa fredag for aa vise meg "the true wonders of Tasmania", samt dra paa lordagsmarked med meg i Hobart neste dag. Jeg syntes det var en super ide, saa her er jeg altsaa ennaa.

Paa kvelden hadde Sarah invitert en del av vennene sine over paa BBQ. Vaeret var nydelig, saa jeg rakk aa ta en fantastisk deilig lopetur foer gjestene kom. Jeg saa massevis av ville kaniner og dvergkenguruer (helt morkebrune og nydelige!), og endte opp paa et utsiktspunkt der jeg saa milevis til alle kanter, utover baade jorder, skog og hav. Da jeg kom tilbake var det tid for BBQ. Vennene til Sarah var kjempehyggelige, saa vi hadde det veldig artig. Rundt midnatt ble jeg imidlertid veldig trott etter den lange dagen, og snek meg til sengs. Utrolig godt aa legge seg til aa sove, saa jeg sovnet som en stein med en gang.

Dessverre varte ikke turen i drommeland saa lenge. Etter en halvtimes tid ble jeg nemlig vekket av et par av guttene som stormet inn paa rommet mitt og ropte "NORWAY, you have to get up now! We're going to lighten up a bonfire at the beach!". Det siste jeg ville akkurat da var aa staa opp, men etter en god halvtime med alle mulige sleipe triks for aa faa meg opp, var det ikke mulig aa faa sove lenger. Saa da sto jeg opp og gikk paa stranda - og det angret jeg ikke paa. Paa stranda ventet gitarspill og et stort, varmt baal; saa jeg satt der lenge og bare koste meg med aa kikke inn i flammene. Da jeg la meg var klokka blitt tre. For en som sov lite og maatte staa opp foer seks dagen foer var det ganske saa heftig. Men det var definitivt verdt det! Kjempedeilig aa kunne sove lenge neste dag ;)

Dagen i dag har vaert rolig og avslappende. Vi har sett film, kjoert bil opp paa et fjell og tatt noen bilder, og jeg har lopt meg en tur i solnedgang. Det var osende regnvaer paa starten av dagen, men helt klart om kvelden. Vaeret paa Tasmania er i det hele tatt noe for seg selv. Fra i dag til i gaar har det for eksempel vaert en temperaturforskjell paa hele 22 grader (!) i hovedstaden Hobart, fra 34 til 12 grader. Ganske fascinerende.

Naa er klokka halv elleve om kvelden, og jeg skal legge meg. I morgen staar vi opp klokka sju og begir oss ut paa eventyr, for en av de aller siste dagene her i Australia. Det skal bli spennende.

Et veldig kort innlegg..

...bare for aa si at jeg stortrives med aa reise alene! Maa innromme at jeg var bittelitt nervos da jeg satte meg paa bussen mot Melbourne, men det gikk fort over. Den 14 (!) timer lange bussturen gikk overraskende fort unna, med god musikk paa oret og mail paa mil med ingenmannsland som utsikt. Da jeg kom fram til Melbourne sent paa kvelden fant jeg fort hostellet mitt og sovnet som en stein. 16 grader foltes iskaldt, men friskt og deilig!

I dag har jeg tilbragt dagen med aa tusle rundt i Melbourne. Jeg har trasket litt rundt i sentrum, tatt litt bilder, sett litt i butikker, forelsket meg i et par fantastiske (men altfor dyre og upraktiske) sko, solt meg i en stor park og spist grisebillig og god sushi til lunsj (12 kroner rullen!). I dag er det varmt og godt, saa jeg gaar i shorts og singlet.

I kveld gaar turen videre til Tasmania, der Sarah plukker meg opp med bil i morgen tidlig. Jeg har lenge dromt om Tasmania og gleder meg utrolig masse til aa dra dit. Er helt rart at jeg faktisk er der allerede i morgen..

Alenereising er som sagt veldig ok. Tror det passer meg ganske bra, siden jeg kan kose meg i evigheter saa lenge jeg har fin musikk eller en god bok tilgjengelig (og jeg har begge deler!). Samtidig er det veldig lett aa komme i kontakt med folk; mye lettere enn naar man reiser sammen med noen. Dessuten har jeg ikke folt meg utrygg et eneste sekund, og har en god folelse for Tasmania ogsaa.

Naa maa jeg nesten stikke, har en baat aa rekke!
Klem fra Martine: alene, men ikke ensom ;)

Fra strand og hippieland til fjell og storbyliv

Hei igjen!

Da var jeg plutselig i Sydney, etter noen utrolig flotte dager paa Australias ostkyst...

Byron Bay og Nimbin

Etter Surfers Paradise var det klart for nok et typisk turistmaal: nemlig Byron Bay. Paa veien dit fikk vi med oss hippiebyen Nimbin, midt ute i Gokkmokk. Kjempemasse rare folk og veeeldig hippiestemning! De reklamerer med at de er Australias siste virkelig hippiested, og jeg tviler ikke: Farger, blomster og merkelige lukter over alt! Men veldig artig aa ha sett! Paa kvelden dro vi til Byron Bay. Vi var litt for troette og lei av backpackersteder med masse festing og braak, saa vi tok en rolig kveld med middag paa backpackerstedet. Egentlig gledet vi oss mest til aa komme videre til litt mindre turistpregede steder. Derfor bestemte vi oss for fjellkjeden Blue Mountains som neste reisemaal.

Blue Mountains

Blue Mountains ligger ca en time vest for den travle storbyen Sydney. Likevel var det lite som minnet om storbyliv da vi ankom den vesle fjellandsbyen Katoomba. Jeg var ivrig etter frisk fjelluft, saa det foerste jeg gjorde da vi kom fram var aa ta paa meg joggeskoa (spitter nye Nike-sko, kjoept i Brisbane for en adskillig billigere penge enn i Norge - jeg og skoa er allerede bestevenner!), og tok meg en etterlengtet loepetur i skogen. Og lufta var virkelig frisk! For meg som naa er vant til over 30 grader og tung, fuktig luft, var 19 grader og frisk luft mer enn lungene mine var komfortable med. Etter bare et par minutter ble jeg kjempesaar i halsen og brystet, og begynte aa hoste og faa blodsmak i munnen. Skikkelig ekkelt! Jeg ble litt fortvilet egentlig, og tenkte med frykt paa hvordan det ville bli aa komme tilbake til Norge..! Pusten bedret seg heldigvis etterhvert, og jeg fikk meg en nydelig joggetur, med flott utsikt mot fjell og skog. FANTASTISK aa endelig kunne loepe uten aa nesten omkomme av varme!

Neste dag var vi klare for fjelltur i ekte norsk stil. Saa med hjemmesmurt matpakke og epler i ryggsekken gikk vi inn i den tempererte regnskogen, med gigantiske traer og eksotiske fuglelyder (blant annet papegoyer!) rundt oss paa alle kanter. Vi gikk det de kalte en 5-timers tur, men inkludert en laaang pause brukte vi i underkant av 4. Men turen var flott og vi var veldig fornoyde! Paa kvelden lagde vi lasagne paa hostellet, en koselig liten tre-hytte i ekte turistforeningsstil. Veldig aalreit avveksling fra overbooka backpackersteder med festing til langt paa natt :)

Sydney, og veien videre...

I dag har vi kjoert til Sydney og faatt levert bilen. I morgen gaar turen videre med Greyhound-buss til Melbourne. Der er jeg framme paa kvelden, og sover der en natt. Neste dag skal jeg kikke litt rundt i Melbourne: sole meg i en park, se paa rare mennesker, henge litt paa en internettkafe og ellers bare kose meg og prate med andre backpackere og lokale personligheter. Paa kvelden setter jeg meg paa baaten til Tasmania! Der er jeg framme neste morgen og blir moett av Sarah, en venninne fra JCU som bor der nede. Hun henter meg paa kaia og tar meg med paa fjelltur, foer vi drar hjem til henne og overnatter der. Neste dag kjoerer hun meg til Hobart, "hovedstaden" paa Tasmania. Der skal jeg mest sannsynlig moete Stine, som akkurat skal begynne som fruktplukker(!) der. Saa jeg blir nok ikke ensom! Dessuten moeter jeg sikkert masse hyggelige folk utenom ogsaa :) Ellers tar jeg ting som det kommer. Paa kvelden 19. desember flyr jeg til Sydney, der den store hjemreisen begynner dagen etter, i selskap med Karoline og Oda.

Jeg lander i Oslo 21. desember kl. 17.15... Litt redd for aa faa kuldesjokk. Men jeg gleder meg MASSE til aa moete alle sammen igjen! Tenker masse paa dere og norsk jul <3

Ny tidsforskjell

Har naa beveget meg enda lenger vekk fra dere i tid, og er naa hele 10 timer foran dere. Naa er klokka snart 19.00 lokal tid, og jeg ser paa facebook at det kun er de ivrigste morgenfuglene som har staatt opp og kommet seg online denne soendags morgenen.. Det vil si ganske faa av dere ;)

Jeg har masse penger igjen paa mobilen som maa brukes opp, saa kan godt hende jeg ringer dere (ihvertfall mamma og pappa) bare for aa si hei. Saa ikke faa panikk og tro det er noe galt selv om jeg har lagt igjen et anrop. Jeg foeler meg uansett trygg paa at reisen skal gaa bra, selv om jeg er paa egen haand. Jeg skal passe godt paa meg selv :)

Skal bli godt aa se dere igjen!
Klem :)

Current location: Surfers Paradise!

Naa er det kveld her i Australia. Jeg tenker paa dere der hjemme naar jeg ser paa kalenderen, og skjoenner at dere antakelig er i gang med juleforberedelsene og kler dere i varme vinterklaer.. Her er det varmt og deilig, selv om jeg har beveget meg et stykke sydover fra Townsville. Akkurat naa er jeg i Surfers Paradise, et moetepunkt for surfere og festglade mennesker fra hele verden. En lang strand, palmer, smaa utekafeer, skyskrapere (massevis!), puber og surfebutikker preger denne lille byen..

Siden sist har jeg altsaa sendt pappa hjem til Norge, og moett mine venner Siri, Aksel, Mats, Lee, Nicco og Michael (kamerat av Nicco) i Brisbane. Vi bodde paa et kjempekoselig lite backpackersted som het "Yellow Submarine", der vi ogsaa kom i kontakt med masse andre backpackere paa tur. Paa soendag var vi paa Dreamworld, som visstnok skal vaere Australias stoerste fornoeyelsespark. Massevis av artige attraksjoner (blant annet et 120 meter hoeyt fritt fall, type "Japp Spaceshot"  paa Tusenfryd) og nesten ikke koer i det hele tatt. Utrolig artig, men nesten litt slitsomt siden adrenalinet gikk saa sykt mye opp og ned hele tiden etter alle berg-og-dal-banene! Mandag gikk turen sydover med bil sammen med Aksel, til Surfers Paradise der vi er naa. I dag har vi sett litt i butikker, slappet av paa stranda og badet i digre surfeboelger. Skikkelig morsomt! Vi har leid bil for en uke, og er altsaa paa vei nedover oestkysten av Australia. Vi har ikke lagt saa mye planer egentlig, men kjoerer saa langt vi kommer og gidder hver dag, og stopper der vi foeler for det - litt som vi gjorde det paa New Zealand. En veldig fin maate aa reise paa! :)

Fra mandag av skal jeg reise alene. Litt skummelt, men mest spennende! Planen er aa ta buss til Melbourne, og baat derfra til Tasmania - SYKT KULT! Ellers skal jeg bare ta dagene som de kommer. Det gleder jeg meg til. Samtidig gleder jeg meg ogsaa til aa komme hjem til alle dere der hjemme, og faktisk til sno og norsk julestemning. I mellomtiden nyter jeg livet med 30 plussgrader, straalende solskinn og jalla julepynt.

Jeg har forresten faatt karakterene mine fra JCU, og faatt toppkarakter i 2 av 4 fag! I de resterende to har jeg faatt tilsvarende B og C i Norge, noe som ogsaa er veldig bra, saerlig med tanke paa heller sloev innsats. Like enkelt blir det nok ikke aa surfe gjennom neste semester, med bacheloroppgave som staar for tur. Men jeg gleder meg egentlig veldig til aa komme tilbake til Bergen og til et litt mer serioest studentliv igjen, selv om det nok blir bittelitt annerledes da enn her nede.. Menmen, det er ikke helt ennaa. Akkurat naa nyter jeg egentlig bare livet og ferien :)

Klem fra deres lille backpacker langt hjemmefra

Gratulerer, Pappa!

Gratulerer med flott fallskjermhopp! Vi lurte oss av gårde og hoppet da alle trodde løpet var kjørt. Pappa har lagt ut masse bilder på facebook, men her er en liten smakebit:

Stolt og blid fallskjermhopper


Her er vi ferdighoppet og utrolig glade og fornøyde, fortsatt fulle av adrenalin etter å ha hoppet ut av et fly fem tusen meter over bakken! :D

Spreke Langberger


Nå skal vi ut og feire, siste kvelden til Pappa her i Australia..

Dette var en super avslutning på en fantastisk koselig ferietur. Tusen takk for et par flotte uker sammen med deg, Pappa! Håper du også har kost deg, og kan se tilbake på mange gode minner fra Australiaturen vår.

Martine :)

Mimring fra noen "vann-vittig" flotte feriedager..

 

Nei, det er ikke jeg som har blitt ekstremt dårlig i norsk; det nye ordet "vann-vittig" er rett og slett bare den perfekte beskrivelsen på opplevelsene de siste dagene. Les mer, så skjønner dere sikkert!

Lørdag

Vann 1:

Det hele begynte lørdag ettermiddag i Rockhampton. Etter en flott 3-retters frokost kjørte vi fra Airlie Beach og sydover til westernbyen Rockhampton, et naturlig stoppested på den om lag 100 mil lange ferden fra Airlie Beach til Hervey Bay. I Rockhampton møtte vi Aksel og Siri, som også hadde stoppet her på veien sydover. Siden den lille cowboybyen skryter på seg å ha Australias beste biff, måtte vi så klart innom en ekte biffrestaurant. Og biffen skuffet ikke! Det var imidlertid en annen hendelse som skulle gjøre dette koselige restaurantbesøket ganske så legendarisk.. I restauranten satt det folk på kun tre bord, så vi følte nesten at vi hadde hele stedet for oss selv. Etter noen munnfuller biff skjedde det store: Det begynte å dryppe vann fra taket! Først et par dråper, deretter en tynn stråle, og til slutt en hel foss. Midt på bordet vårt, over all maten! Alle fire ble helt satt ut, og klarte ikke gjøre noe som helst. Da vannet nærmest fosset over oss (kanskje litt overdrevet, men det var mye vann), fikk vi endelig fart på oss og spratt opp fra stolene våre. Først da måtte vi sprute ut i latter alle sammen, mens servitørene løp fortvilet fram og tilbake med bøtter for å hindre vannet i å strømme ut over alt. Heldigvis stoppet det ganske kjapt. I taket hadde det dannet seg en stor boble som det kom vann fra. Den så omtrent sånn ut:

 

 

Her sitter vi og venter på 2. forsøk matservering, mens servitøren i bakgrunnen er travelt opptatt med å rydde opp etter det mislykkede førsteforsøket.. Legg merke til den gule bøtta!


Som plaster på såret fikk vi ny mat og drikke, alt sammen på husets regning! Så da dro vi på en ekte westernpub og feiret ;)

Søndag

Søndag skulle vi egentlig bare kjøre hele dagen, men lot oss friste av tilbudet fra Siri og Aksel om å være med til Great Keppel Island utenfor Rockhampton, sammen med dem og gjengen med tyskere som de reiser med. Der koste vi oss med sol, snorkling og bading på kritthvite strender. Nydelig!

Her blir jeg kastet høyt til værs av Aksel. Det svarte vannet i bakgrunnen er korallrev:

 

På standa møtte vi også noen fargerike, tamme papegøyer:

Vi fant plutselig ut at det var 1. advent, så Siri tente en røyk som adventssigarett, mens jeg høytidelig leste opp adventsverset:

 

Og her er hele gjengen samlet, i et litt mislykket forsøk på en pyramide. Vi smiler i hvert fall ;)


Vann 2: På vei tilbake med ferga var bølgene kjempestore, og vi ble nok en gang skylt ned av vann. Denne gangen ble vi klissvåte alle sammen, men heldigvis ikke like ille som en gjeng japanere som var rimelig uheldige med plasseringene..


Vann 3: Da vi reiste fra fergekaia i 16.30-tiden, hadde vi nesten 50 mil kjøring foran oss før vi skulle være framme i Hervey Bay. På veien ble vi møtt av et enormt uvær, med lyn, torden og massevis av regn. Dårlig sikt og vanskelig å kjøre, men Pappa var flink og kjørte oss trygt og godt fram likevel.

 

Mandag

Vann 4: Mandag var det Fraser Island som sto for tur, verdens største sand-øy! Regnværet hadde ennå ikke gitt seg, og typisk nok var det nettopp i dag Fraser Island skulle på sitt første skikkelige regnvær på fire måneder. Og når det regner i tropene, ja da regner det så mye som vi nesten aldri opplever i Norge. Fascinerende, men ikke like gøy når vi skulle på tur. Heldigvis lettet det litt da vi gikk inn i regnskogen på oppdagelsesferd, og også da vi stoppet på "motorveien" (les: stranda) for å se på diverse severdigheter.

Subtropisk regnskog:

Forsteinet sand:

Skipsvraket Maheno:


Tirsdag

Vann 5: Vannet vi så i dag var heldigvis bare av den planlagte sorten. Etter frokost gikk vi fra stranda og innover i skogen, til Lake Wabby, ca 2,5 km inne i skogen. På veien måtte vi over noen digre sandbanker der vi fulgte oppstaket løype - akkurat som på fjellviddene hjemme i Norge! Det regnet litt inne ved innsjøen, men vannet holdt godt over tjue grader og var deilig å bade i.

 

Lake Wabby:

 

Klatring i en stake på "vidda", med innsjøen i bakgrunn:

 

Etter lunsj ble vi kjørt inn til de hvite strendene og det krystallklare vannet i  Lake McKenzie. Der dukket heldigvis sola opp, og vi koste oss på stranda i nesten to timer før bussen skulle ta oss tilbake til fergekaia.

 

Lake McKenzie:

 

I kveld har vi vært ute og spist kjøtt fra "stone grill". Vi fikk en svær, glovarm stein hver som vi grillet maten på etter hvert som vi spiste. Utrolig godt, og morsomt konsept!

 

Nå er det kveld, og vi skal straks legge oss. I morgen går turen videre til Brisbane.

 

Klem Martine, sånn jeg sitter akkurat nå:


 vannvittig ferie 507

Fra Maggie til Whitsundays

Nå har vi akkurat kommet hjem til hotellet vårt etter koselig middag på thai-restaurant i Airlie Beach. Klokken er ni om kvelden, og vi sitter ute på den fine balkongen vår på "Airlie Beach Organic B&B". Det er varmt og godt, pappa måtte til og med kaste t-skjorta fordi det var for varmt!

Men vi får nesten begynne der vi slapp sist..

Tirsdag - Maggie Island

 Etter nok en deilig bassengfrokost, denne gangen i lett regnvær (!), kjørte vi inn til byen og møtte Cecilia, Kjerstin, Rolf og Mai-Britt (mor, stefar og venninne av mor til Cec) på kaia i Townsville for å ta bilferga til Magnetic Island (Maggie). Vi begynte turen med å gå opp til fortet på øya, der det er viktig å holde øynene åpne for koalaer i trærne! Og koalaer så vi, to stykker til og med :) Jeg har sett dem flere ganger, men de er likevel like morsomme å oppdage hver gang, der de sitter oppe i trærne og ligner små kosebamser. Bare se på dette kosedyret her:

 

maggie til whitsundays 026


På turen hjemover ble dessuten det obligatoriske hoppe-bildet tatt. Her fikk papsen tatt et flott bilde (første forsøk!), med skyggene våre på steinen:

 

maggie til whitsundays 040

 Etter turen til fortet slappet vi av et par timer i Horseshoe Bay, og spiste god salat til lunsj. På veien hjem stoppet vi på en strand der det var massevis av små kenguruer, eller wallabies som disse småtassene heter. Disse har blitt veldig tamme etter å ha blitt matet av turister, så jeg fikk fort kontakt:

 

maggie til whitsundays 099

 Onsdag - Fallskjermhopp avlyst :(

 Etter å ha kjørt om lag 2 timer nordover i retning Mission Beach og det planlagte fallskjermhoppet, kom den triste beskjeden: Fallskjermhoppingen var avlyst! Grunnen var at det regnet for mye. Det regner nesten aldri i Townsville, men jo lenger nord man kommer, jo nærmere kommer man også regnskog og fuktig vær. Allerede noen mil nord for Townsville hadde regnværet satt inn for fullt, og da snakker vi skikkelig regnvær! Veiene fylte seg raskt opp med vann, så mye at jeg syntes det var skummelt å kjøre bil, og måtte få pappa til å ta over rattet. Så da beskjeden om avlyst fallskjermhopp kom, var det ikke noe annet å gjøre enn å vende om bilen og sette kursen sørover mot Townsville igjen..

Vel hjemme i Townsville var det strålende sol igjen, så pappa og jeg bestemte oss for å jogge en tur langs elva. Siden det enda var tidlig på ettermiddagen var det imidlertid for varmt for å løpe noe særlig, så vi måtte stadig stoppe for å få igjen pusten i den tette, varme lufta. Turen var likevel veldig fin, og endte opp ved roklubben der vi møtte Mats og Jørn; de siste norske studentene som ikke hadde forlatt Townsville ennå. Jeg slang meg (etter noen runder med overbevisninger og oppmuntringer fra Mats..) i Tarzan-tauet, og havnet til slutt i det 28-graders varme vannet i Ross River, som Mats hadde sett en krokodille i, så nylig som kvelden i forveien! Vi ble heldigvis ikke spist, det er jo tross alt bare "freshies" (legg merke til at jeg har blitt veldig barsk og australsk!) ;)

Her er det berømte hoppetauet:

maggie til whitsundays 145

 

Så på tross av at fallskjermhoppet uteble, må vi konkludere med at dagen var veldig fin! Onsdag kveld ble avsluttet med koselig middag i byen, på min siste kveld i Townsville.

 

Hele torsdag formiddag gikk med på å pakke saker og si hadet til leiligheten min og til Townsville. Litt trist å se rommet mitt tomt og nedpakket, men godt å for alvor ha begynt ferien!

 

Hadetbra til 12 Elizabeth street

maggie til whitsundays 115

 

Litt trist med tomt rom...

maggie til whitsundays 161

 På veien var det stort sett "outback" og ødemark å se, men julestemningen slapp vi ikke unna likevel. Her er et eksempel fra den vesle byen Ayr, midt i en rundkjøring:

 

maggie til whitsundays 175

 

Her er dessuten beviset på at jeg kjører (ja, på venstre side av veien!), kanskje en smule stiv og konsentrert i blikket..

 

maggie til whitsundays 202

 

Vel framme i Airlie Beach spiste vi middag på meksikansk restaurant og tok en "jug" øl på et av de mange backpackerstedene her.


Onsdag - seiltur på havet

 I dag har vi vært på seiltur med seilbåten Ragamuffin på øyparadiset Whitsundsays. Målet for turen var Blue Pearl Bay, der vi snorklet i nok et akvarielandskap og spiste god lunsj. Tydelig at manetsesongen er i gang, for det var maneter over alt! Heldigvis er ikke alle så farlige, ellers hadde vi nok vært ille ute!

 

Her koser vi oss på båten, med fin utsikt mot sjø og sol:

 

maggie til whitsundays 237

 

Skipperen, eller kapteinen som vi sier på norsk, var en utrolig trivelig og rar fyr som hadde reist masse rundt i Norge, blant annet til Tjøme, Bergen og Ålesund, og hadde seilt flere ganger med selveste Kong Harald. De var visstnok veldig kompis, og kalte hverandre bare "King" og "George". Masse morsomme historier og god stemning!

 

Her er skipperen og jeg travelt opptatte med å styre skuta på rett kjøl:

 

maggie til whitsundays 251

 

Nå har vi altså vært ute og spist god middag i Airlie Beach, som for tiden er fullt av skoleelever som akkurat er ferdige med eksamen. I den anledning fikk vi med oss et flott fyrverkeri rett etter at vi hadde spist middag, med flott utsikt mot sjøen og fyrverkeriet fra utebalkongen i 2. etasje der vi spiste middag. Det er virkelig det flotteste fyrverkeriet jeg har sett noen sinne, med massevis av smell og farger over hele himmelen.

 

Må bare legge til at Pappa er en super turkamerat, og vi har det veldig kos på tur!

 

I morgen venter 50 km vei, med cowboybyen Rockhampton som mål for turen. Vi snakkes snart!

 

Klem fra Martine :)

Velkommen til Australia, Pappa!

Nå er det mandag kveld, og Pappa og jeg har allerede hatt noen flotte dager her i Australia, med massevis av opplevelser. Her kommer første oppdatering fra turen vår. Kos dere! :)

Fredag

Tidlig fredag morgen hadde jeg endelig siste og avsluttende eksamen her nede. Ganske nøyaktig 40 minutter etter at oppgaven var levert, satt jeg på bussen på vei til Cairns for å møte papsen. Da jeg ankom Cairns, kl. 18.00, ble jeg møtt av en blid pappa som allerede hadde funnet seg godt til rette i feriebyen Cairns. Bilturen til hotellet var relativt kort, men i løpet av den omtrent 7 minutter lange turen gikk pappa i den velkjente "viske-vinduene-i-stedet-for-å-blinke-fella" en rekke ganger; et kjent fenomen for alle ferske venstresjåfører. Om kvelden tuslet vi litt rundt i Cairns og spiste nydelig biffmiddag.

Lørdag

Lørdag var det klart for snorkletur til Great Barrier Reef. Jeg har jo vært på revet før, men blir fortsatt like fascinert av det utrolige undervannslivet! Fisker, koraller og farger overalt - nesten uvirkelig. Pappa var også veldig fornøyd, og sa at det var enda finere enn han kunne forestilt seg. Siden det er manetsesong ("stinger season"), måtte vi kle oss opp, fra topp til tå, i disse lekre smurfedraktene:



Etter en rolig joggetur koste vi oss med god sjømat på restaurant, og litt shopping i noen småsjapper. Pappa fikk seg stilig cowboyhatt og ligner nå på en ekte australsk cowboy!

Søndag

Planen for denne dagen var å komme seg fra Cairns til Townsville, samt å oppleve mest mulig på veien. Første stopp var Kuranda, en liten by midt i regnskogen. Der var vi i en sommerfuglpark og så massevis av flotte sommerfugler i alle farger og størrelser. De var vanskelige å fange med kamera, men her har papsen vært heldig (eller eventuelt veldig dyktig):



Etter en liten runde rundt landsbyen satte vi kursen sørover igjen. Her har vi forlatt regnskogen og kommet ut i ekte australsk "outback":



"Millaa Millaa Falls" er et obligatorisk stopp mellom Cairns og Townsville. Her tar Pappa seg en liten ettermiddagsdusj under den flotte fossen:



Etter en kjapp lunsj bestemte vi oss for at vi også skulle få med oss "Paronella Park", siden dette tydeligvis (med tanke på heftig veiskilting) var et viktig turistmål. Vi visste ikke helt hva det egentlig var, men tok sjansen på å betale inngangspenger likevel. Og det angret vi ikke på!

Paronella Park er virkelig et levende bevis på at drømmer kan bli virkelighet! Hele den enorme parken fra 1920/30-tallet, bestående av blant annet ballsal, ute-kino, BBQ-anlegg, turområder med bortgjemte stier, samt et helt ekte slott, ble bygget av spanjolen José, som ville virkeliggjøre drømmene fra barndommens godnatt-historier. Og det skal jeg si han gjorde! Paronella Park har vært utsatt for en rekke naturkatastrofer, som oversvømmelser, en massiv brann, og syklonen Larry, men er fortsatt som tatt ut i fra et eventyr...


Badeparken

En allé av over 100 meter høye trær!


Dvergflaggermus: tett i tett i taket av en mørk tunnel!


I en av bekkene bodde det dessuten en 1,5 meters lang ål, like tjukk som beinet mitt! Litt skummel, men ganske så kul ;)

Et av Josés mesterverk - en kafé for lokale innbyggere i feststemning! Fortsatt utrolig stilig.


Mandag

I dag har vi hatt Townsville-dag. Vi startet dagen med lang frokost og kaffe ved bassenget mitt:



Deretter bar det avsted til wildlife-parken "Billabong". Der så Australiadyr i alle mulige farger og fasonger; alt fra skilpadder, krokodiller og reptiler til kenguruer, wombats, koalaer, vannbøfler, samt massevis av rare fugler.

Papsen og en liten ferskvannskrokodille:



Haha! Her er verdens dårligste forsøk på å smile tappert...


Her derimot, er smilet mer ekte. Denne dvergkenguruen var veldig søt, og vi ble gode venner <3


Her har vi også en av mine nye venner, en nusselig liten koala:


...Og her er min absolutte favoritt: en liten baby-wombat! Dette var hans nest første show noen sinne, og han var bare helt nydelig! Han satt rolig og koste seg på fanget mitt mens jeg holdt han, men løp rundt og ville leke da han ble satt på bakken. Da jeg klødde han på ryggen la han seg ned med alle potene i været og ville bli klødd på magen også. Jeg ville bare ta han under armen og løpe av gårde med han! Men jeg tviler vel litt på om jeg hadde fått han gjennom tollen til Norge.. Til slutt måtte jeg jo bare innse at han nok hadde det best i parken, og tok motvillig farvel med min nye kamerat.

Åhhh <3


På vei hjem fra Billabong dro vi innom campus for å se oss litt rundt på universitetet jeg har vært student ved de siste månedene. Ganske vemodig å bare se tomme benker over alt :( Jeg innser at et fantastisk semester på James Cook University er slutt.



Heldigvis er ikke hele eventyret over ennå..

Resten av ettermiddagen gikk med til å tusle litt rundt på "The Strand", spise middag og ekte italiensk is (NAM!), og slappe av med blogging i leiligheten.

The Strand


I morgen skal vi på Magnetic Island med Cecilia og familien hennes. Det blir nok veldig kos :) Håper alt fortsatt er bra med dere der hjemme. Setter som vanlig stor pris på tilbakemeldinger og kommentarer. Skal hilse så masse fra Pappa og si at han "har hatt noen aldeles strålende dager sammen med Martine i hennes Australia-paradis."

STOR klem fra Martinemor :)

Siste eksamensinnspurt i Townsville...

I dag er siste ordentlige Townsville-dag før ferien. I morgen skal jeg først ha eksamen, i 2 timer fra 8.15 til 10.15. Deretter reiser jeg direkte til Cairns for å møte Papsen. Gleder meg veldig til det! :)

De siste dagene har vært ganske rolige. På ettermiddagene har jeg og de andre norske vært en del nede ved roklubben ved elva, der man kan slenge seg i tau fra et tre som henger over vannet.

Her er jeg i aksjon, i ekte Tarzan-stil:


På dagtid skal man jo helst lese til eksamen... Siden forelesningene er slutt, har imidlertid ikke Monica og jeg sett noen grunn til å være på det iskalde biblioteket på uni, men heller valgt å ta siste eksamenslesing ved (og i) det flotte badebassenget vårt. Tirsdag hadde vi besøk av Aksel og Siri, som også ville lese, bade, spise is og kose seg hos oss. Monica benyttet anledningen til å vise fram sine selvlærte synkronsvømmekunster, og lærte villig bort sine ferdigheter til Aksel, som var en ivrig elev. Piruettene var snart i boks, men Monica er fortsatt intet mindre enn SUVERENT god på det overdrevne, men velkjente "synkronsvømmersmilet". Siri og jeg var publikum fra bassengkanten, og lo så det gjorde vondt i magen! :)

Monica "Synkronsvømmertalent" Bentsen


Som dere skjønner får jeg kanskje ikke lest så veeeldig mye om dagen, men jeg tror eksamen skal gå ganske bra likevel. Så ingen grunn til bekymring :)

Her er jeg i et av mine mer akademiske øyeblikk. Sånn leser jeg helt seriøst til eksamen om dagen. For et liv!



Neste gang jeg skriver har pappa kommet, og vi er i gang med den 2 uker lange ferden nedover Queensland-kysten.

Snakkes snart!
Martine :)

Skal pappa hoppe i fallskjerm..?

Produktiv start på dagen

Denne dagen skulle vise seg å være produktiv allerede fra første stund. Da klokka passerte midnatt innså jeg nemlig at jeg ikke kom til å få sove, etter å ha ligget og vridd meg som en orm i over en time. Jeg stod derfor opp, gikk ut på kjøkkenet, og satte i gang med å bake rundstykker. Da deigen hadde hevet seg stor og fin, og rundstykkene var trillet pent ut, var jeg til slutt blitt veldig trøtt. Jeg grublet en stund på om rundstykkene kunne heve helt til neste morgen, så jeg kunne få ferske rundstykker til frokost. En telefonsamtale til mamma ble løsningen, siden min kloke mor kunne fortelle meg at rundstykkene fint kunne settes i kjøleskapet noen timer, mens jeg fikk skjønnhetssøvnen min. For en gangs skyld satte jeg stor pris på tidsforskjellen mellom Australia og Norge! Og tipset slo ikke feil: Rundstykkene ble helt perfekte, og bidro til en svært så god start på denne onsdag morgenen. Jeg har forresten navnedag i dag, 11.11, hvis noen av en eller annen grunn skulle være interessert i det!

God og frokostmett syklet jeg til skolen, der jeg både fikk klippet håret mitt for en billig penge (veldig fornøyd!), samt besøkt reisebyrået "Sharkies", som holder til på uni. Der bestilte jeg diverse turer til pappa og meg, og laget et forslag til turprogram, som foreløpig ser sånn ut:

Pappa og Martine på tur

Fredag 20. november: Pappa og jeg møtes i Cairns. Vi henter leiebilen, tusler rundt i byen og sjekker inn på hotellrommet jeg har bestilt.

21.11: Båttur og snorkling på Great Barrier Reef

22.11: Biltur fra Cairns til Townsville. Vi får med oss regnskog, fossefall og muligens et par andre attraksjoner på veien. Er massevis å velge mellom!

23.11: Townsville-dag. Jeg viser pappa rundt i byen jeg har bodd i det siste halvåret. Universitetet, stranda, elvebading og wildlife-parken "Billabong" står på må-se-lista.

24.11: Vi besøker fantastiske Magnetic Island (Maggie). Vi kjører litt rundt, slapper av på en hvit strand og går på tur i skogen og besøker de ville koalaene som bor der.

25.11: FALLSKJERMHOPP for sjølveste Langberg..? Foreslår at vi drar opp til Mission Beach og lander på stranda - skal visstnok være utrolig flott! Dette har ikke pappa svart på ennå (så jeg har virkelig tatt en råsjans..), men jeg har puttet det inn i planene likevel. Han trenger nok noen inspirerende ord fra dere der hjemme, så pøs gjerne på med masse kommentarer, meninger og oppfordringer om å ta utfordringen! Etterpå kan vi dra til Crystal Creek og bade i et paradis av klipper, kulper og naturlige, små fossefall.

Sånn ser det ut på Mission Beach. Fristende?
cairns 025



26.11: Transport-etappe fra Townsville til Airlie Beach. Jeg pakker ut av rommet mitt på formiddagen, før vi reiser sydover (ca. 4 timer). Kanskje den gamle nordmannen Einar er hjemme denne gangen?

27.11: Seiltur til Whitsundays og Blue Pearl Bay, en litt annerledes tur enn den jeg var på sist - visstnok med mye bedre muligheter for spennende snorkling! Turen er bestilt.

28.11: Transportetappe fra Airlie Beach til Rockhampton - en ekte cowboyby som skryter på seg å være Australias "beef capital". Vi får teste ut om de fortjener det ryktet!

29.11: Neste transportetappe fører oss nesten helt ned til Brisbane. Målet for dagen er Hervey Bay, vårt utgangspunkt for morgendagens grytidlige utflukt til Fraser Island.

30.11 - 1.12: To dagers guidet tur til Fraser Island - verdens største sandøy! Visstnok en av de flotteste attraksjonene i Queensland, og garantert verdt å få med seg. Denne turen ble også bestilt i dag.

2.12 - 4.12: Vi utforsker Brisbane, Surfers Paradise og områdene rundt, før papsen må vende snuta hjemover til kaldere strøk..

Julestemning og regnvær

Det er to ting som er nytt om dagen. Det ene er at butikkene stadig fylles opp med mer julepynt - med "white christmas" (hele pakka fra julenisser med skjegg og frakk, julelys, glitter og grantrær) som tema, midt i shorts-og-t-skjorte-sesongen!

Sånn ser det for eksempel ut på K-Mart for tida:

halloween og airlie beach 246

Dessuten har været faktisk begynt å bli ustabilt! Her pøser regnet ned i bassenget vårt, mens jeg sitter under tak (i sommerkjole - det er ikke kaldt) og ser på:

halloween og airlie beach 251

Regndråpene er mye større enn i Norge, og lufta fortsetter å være tett selv om det har regnet. Rart. En times tid etter at bildet ble tatt lå jeg og solte meg igjen, og tok jammen meg et bad også! Så det er ikke så synd på meg :)

Seiltur og ferieliv med jentene :)

Velkommen til min verden!

En liten smakebit fra helgas fantastiske utflukt..


Seilbåten vår sett fra Whitehaven Beach, Whitsundays

For flere bilder og historier fra helgas jentetur, ta gjerne et titt på bloggene til de andre jentene:

Stine: stineaussie.blogg.no
Cecilia: ceccik.blogg.no
Karoline: karolineig.blogspot.com


Halloween-party

Men først et par bilder fra torsdagens Halloweenparty, for det var vel egentlig sånn langhelgen begynte. Etter fullført eksamen på torsdag var vi klare for feiring med Halloweenparty på UniClub. Jeg hadde kledd med ut som Monica, med flott emo-pandakostyme. En stor takk til eksperten selv for lån av klær og god hjelp til hår og sminke ;) Jeg dro først på vors med gutta, som hadde pyntet seg med helsetrøyer, rugbyshortser, bart og parykker for anledningen. Her er jeg og Kjetil klare for fest! Er jeg ikke fin?



På UniClub var stemningen stor! Marina, Cecilia, Karoline og Stine var spesielt skumle, kledd opp som druknede jenter. De gikk rundt og lagde kjempeskumle "The Grudge"-lyder hele kvelden!

Bare sjekk ut dette bildet! Trenger jeg si mer..?


Dagen etter var hule, tomme øyne og nattkjoler byttet ut med freshe solbriller, sommerkjoler og strålende smil! Da var jentene nemlig klare for tur :) Stemningen i bilen var stor, med hjemmebakte boller à la Stine og musikk fra iPoden som Aksel hadde vært så snill å låne bort til oss. Så da ble det latter og allsang!

Her er Stine i aksjon, syngende med full røst på OL-sangen "La ilden lyse":



Vi ankom Airlie Beach fredag kveld, der vi koste oss med middag og kortspill. Mens vi satt der og spilte fikk vi oss en hyggelig overraskelse: regnvær! Og ikke bare litt heller.. Vannet bøttet ned fra himmelen i store dråper, så mye at jeg måtte ta meg en aldri så liten regndans ;) Dette er det første ordentlige regnværet jeg har opplevd her nede, så det var utrolig deilig! Merkelig hva man plutselig lærer seg å sette pris på etter noen måneder i tropene..

Lørdag

Tidlig lørdag morgen ringte vekkeklokka for å fortelle oss at det var tid for seiltur. Vi hadde bestilt plass på båten Camira for en dagstur til øyparadiset Whitsundays, en øygruppe mellom Great Barrier Reef og fastlandet, bestående av kritthvite strender, dyp jungel og (ikke minst) et yrende undervannsliv. De fleste øyene er ubebodd, så jeg antar at utsikten vår var temmelig lik den James Cook først så da han oppdaget øygruppen for over tre hundre år siden, en junidag under høytiden "Whit Sunday"; derav nevnet. Adskillige år, piratangrep og oppdagelsesreiser senere var det altså vår tur til å oppleve dette unike landskapet - et aldri så lite paradis på jord :)

Regnværet fra kvelden i forveien avtok heldigvis utpå morgenkvisten, og skylaget lettet gradvis da vi seilte fra havna og ut mot havet. Gratis drikke (inkludert alkohol) og mat for hele dagen var dessuten inkludert i prisen, så alt lå til rette for en fantastisk dag på sjøen!

Her ligger vi alle fire på dekk med hver vår kalde pils:


Første stopp var for å snorkle. Siden det er manetsesong måtte våtdraktene ("stinger suits") på før vi fikk hoppe i vannet. Her poserer vi villig foran kamera:


Da jeg kom i vannet var jeg rimelig fornøyd med at jeg hadde våtdrakta på, spesielt da jeg så en gjennomsiktig, boksformet manet på størrelse med en fingertupp rett foran dykkemaska mi. De farligste ser visstnok akkurat sånn ut: De er små, nesten usynlige, og tar livet av et menneske etter ca et kvarter hvis man er så uheldig å bli brent.. Ganske skummelt! Så til Håkon, som lurte på hva det farligste dyret jeg har sett er: her har du svaret! Jeg er vel egentlig ingen manet-ekspert, og slett ikke sikker på at dette var av den farligste sorten (de er visstnok ganske sjeldne), men vi kan jo late som, for å gjøre det hele litt mer dramatisk ;)

Den nye Steve Irwin


Selv om vi så masse fisk i ulike farger og fasonger, var snorklingen likevel ingenting mot det vi så i Cairns. Etter en liten stund fristet derfor soldekket på båten mer enn plasking i vannet.

Her er jentene samlet på båten igjen. Legg merke til den nydelige stranda i bakgrunnen!

.
Neste stopp var Whitehaven Beach, en paradisstrand av de sjeldne. Jeg lar bildene snakke for seg...

I land på Whitehaven Beach, med Camira i bakgrunn:


Jeg leker proff fotograf med kameraet til Stine:


Etter en lang og god dag på sjøen var vi til slutt tilbake i Airlie Beach. Her tar vi et siste farvel med båten vår og takker for en fantastisk dag:


Søndag

Til tross for lett solbrenthet var jentene på plass på den nydelige Lagunen i Airlie Beach neste dag. Her sørger vi for at den kjempebrune Cecilia ikke får lov til å få mer sol:


Søndag kveld var det skikkelig jentekveld med middag og rødvin på restaurant. Kjempekos :)

Mandag

Mandag var det tid for hjemtur. Her er vi en tur innom stranda i Bowen, etter ønske fra Karoline. Stranda var egentlig litt stygg. Her har jeg pakket meg inn i noen lekre blomster. Legg merke til skrubbsåret på leggen - sånn går det når man skal sykle hjem fra UniClub midt på natta uten lys på sykkelen :(



På veien fikk vi oss litt av en overraskelse da vi plutselig så dette, midt ute i Australias ødemark:


"Kom in og snakk med en gammel normann" stod det (ordrett - inkludert skrivefeil) på skiltet under julehilsenen. Vi måtte selvfølgelig inn i hagen på oppdagelsesferd...

En hodeskalle?? 


Dessverre var ikke den gamle nordmannen Einar hjemme...

...men det var påfuglen hans!


Så vi skrev en lapp til han og sa at vi hadde kjørt forbi, med hilsen fra oss fire norske jentene :)


Hehe, ganske så morsomt hvor liten verden kan være... Eller på hvilke utenkelige steder man kan finne "et lite stykke Norge". Det er litt godt å vite :)

Takk til Stine, Karoline og Cecilia for en utrolig koselig og avslappende helg! <3

*Gjeeeesp*, klokka er sent nå, og jeg må sove. Får skrive mer snart :)
Klem fra aussiegirl

Siste skoleuke er ferdig! :)

På tirsdag hadde jeg grammatikk-test i "Effective Writing", og nå har jeg akkurat kommet hjem fra eksamen i "Managing Organizational Flexibility". Jeg er fornøyd og glad for å være ferdig. Neste eksamen er ikke før 13. november, så nå skal jeg ta meg noen velfortjente fridager :)

I kveld er det Halloween-party på UniClub. Vet ikke helt hva jeg skal kle meg ut som ennå, men finner nok et eller annet.. Gøy blir det uansett! 

I morgen reiser Stine, Karoline, Cecilia og jeg til fantastiske Airlie Beach (4 timer sør for Townsville) for å bade, sole oss, slappe av og nyte livet så mye vi bare orker :) Skolebøker strengt forbudt! Vi har leid bil og greier, og putler sørover så fort vi kommer oss opp i morgen. På lørdag skal vi på seiltur fra Airlie Beach og ut til øygruppen Whitsundays - visstnok et paradis av de sjeldne.. Gleder meg utrolig masse! Jeg kommer hjem en gang i løpet av mandagen, så skal prøve å få oppdatert bloggen med bilder og minner fra turen da.

Jeg har lenge fundert på hva som egentlig skjer med min venn Mr. Flaggermus som har hengt på samme sted (i ledningen mellom to lyktestolper) kjempelenge, minst et par uker. I det siste har den hengt i det ene beinet, og sett rimelig død ut.. Har likevel vært litt vanskelig å se på avstand om det faktisk ER en flaggermus eller ikke. Da jeg viste den til Aksel for eksempel, reagerte han på følgende måte:

Martine: Se, der er den flaggermusen jeg snakket om!
Aksel: Hvor da?
M: Der, oppe i ledningen!
A: Hehe, er det en flaggermus?
M: Ja, du ser vel det!
A: Næsj, det der er jo bare en pose eller noe..

..og så syklet vi videre, med "Martine, du er så rar ass"-stemningen hengende tungt i lufta...Fornærmende? JA!

Men i dag fikk jeg meg en overraskelse; Mr. Flaggermus var forsvunnet..! Hva hadde skjedd? Var det ikke død likevel? Eller hadde den kanskje blitt spist? Svaret lå på bakken under kraftledningen. Og her, Aksel, har du beviset på at det faktisk VAR en flaggermus som har hengt i en ledning i ukesvis, i mitt ellers så stille og fredelige nabolag:

flaggermus 002
HAH! Er ikke dette en flaggermus så vet ikke jeg..

Lover koseligere og mer stemningsfulle bilder etter helga :)

Klem fra Mr. Flaggermus og meg :)
 

Edderkoppjakt og andre sprell

Dramatikk i hverdagen

Akkurat nå føler jeg meg ganske så skjelven.. På rommet mitt er det nemlig en DIGER edderkopp! Kroppen var sikkert 1 cm i diameter, og den hadde lange, ekle bein. Brungrå og ordentlig guffen! Normalt ville jeg prøvd å få Monica til å ta knekken på den, men hun har akkurat dratt til sin australske kjæreste, så da var det bare Erin og meg igjen. Erin er ikke noe mindre redd for edderkopper enn meg, så ingen av oss følte spesielt mye for å ta på oss oppgaven. Heldigvis er vi godt rustet for nettopp slike situasjoner, så jeg gikk til nød-skapet (som inneholder dopapir pluss diverse sprayflasker) og fant "Kill Fast" sprayen.. Deretter gikk ferden inn på rommet mitt, der jeg sprayet ned det lille udyret med all min styrke og kraft! Dessverre klarte den å gjemme seg på sekken min et sted, så jeg vet ikke hvor mye spray som faktisk kom på edderkoppen.. Rommet mitt lukter i hvert fall insektmord på lang avstand, så jeg satser på å finne den kverka og på god vei til edderkopphimmelen innen dette blogginnlegget er ferdigskrevet..

Ny tidsforskjell

Jeg følger naturligvis med på alt av nyheter, oppdateringer og sladder hjemmefra, både gjennom nettaviser og selvfølgelig på Facebook. (*Her må jeg legge inn en liten pause for å unne meg en bit med Freia Melkesjokolade: MMMhm!*) Det siste jeg har fått med meg er at dere der hjemme har stilt klokka. Det har altså ikke vi her i North Queensland. I følge det jeg har hørt er det to grunner til dette. Grunn 1 - det er ikke så stor forskjell på når det blir mørkt her fra årstid til årstid (har blitt mørkt ca halv sju siden jeg kom ned hit i juli). Grunn 2 (kanskje den viktigste grunnen) - Kuene blir forvirra og melker dårligere. Siden jeg bor i cowboyland er det helt klart kuene og bøndene som får bestemme - noe som resulterer i at jeg nå er hele 9 timer foran dere i tid. I Norge er klokka nå 11.10 søndag formiddag, mens den her nede har blitt så mye som 20.10. Det er mørkt ute, men fortsatt varmt og godt i lufta.


Pakke hjemmefra

Tirsdag fikk jeg meg en utrolig koselig overraskelse da jeg kom hjem fra universitetet. I bakgården lå det nemlig en stor, hvit og akkurat passe feit konvolutt.. Monica hadde sagt noen dager på forhånd at hun ventet pakke hjemmefra, så jeg tenkte jeg skulle være snill og ta den med inn for henne. Hjertet mitt gjorde imidlertid et aldri så lite hopp av glede da jeg så at det stod "Drammen" og ikke "Kristiansand" som avsender, og at det var den kjente, kjære håndskriften til mamma som lå der på i den varme solsteika på betongen i 12 Elizabeth Street. Da jeg skjønte at det var JEG som hadde fått pakke fra Norge måtte jeg bare løpe inn og åpne den med en gang. Og for en pakke! Konvolutten var stappet full med mine absolutte favoritter hjemmefra. Her er innholdet, med unntak av en Troika-sjokolade som ble spist som søndagskos på bassengkanten i ettermiddag..

Fra mamma og Ingunn:
diverse townsville 028
Ble ekstra glad for det koselige kortet fra Tolerud-jentene mine, og naturligvis for et kryssord fra baksiden av Aftenposten :D Har ikke løst det ennå, men gleder meg stort til å sette i gang!

Brunost og nøkkelost var selvfølgelig viktige ingredienser til dagens søndagsfrokost med jentene. Kanadiske Erin er stor fan av begge deler :)

Uni Club på torsdag + oppgaveskriving fredag = dårlig kombinasjon..

På torsdag hadde jeg avtalt å møte tyskerne fra gruppa mi i "Project Management", for å feire at vi er ferdige med den store hovedpresentasjonen vår (hadde den på onsdag) og at vi har gjort det pinlig bra med tanke på den stusslige arbeidsinnsatsen vi har lagt ned i faget. Dessuten hadde både Monica, Siri og de norske gutta tatt veien til Uni Club denne kvelden. Kort fortalt: stor stemning og masse hyggelige folk i godt humør! Én øl ble med ett til flere, og den usannsynlig kjedelige rapport-oppgaven i "Effective Writing" om sanitæranlegg på en campingplass (jepp, det er helt seriøst.. og det er møkk kjedelig!) ble på mystisk vis utelatt fra hukommelsen.. Så da forespørsel om nachspiel kom på banen, takket både jeg og Monica JA med god samvittighet :) Nachspielet ble som vanlig legendarisk, og med Monica som kveldens utvalgte midtpunkt. Jeg har mobbet henne en del i det siste for at hun ser ut som en blanding mellom en emo ("Jeg er ingen emo, jeg er en rock-chick") og en pandabjørn. Det har selvfølgelig alle fått med seg, så "The Emo Panda" ble kveldens tema da de norske sangfugl-gutta satte i gang med kveldens jam - alt på rim, naturligvis. Alle kan vel se at dette er en emo-panda, den beste vi veit!

                                 emopanda
(Bildet er fra bursdagen vår i slutten av mars - hjemme hos meg i Hans Holmboes gate)

God stemning førte til at klokka nok en gang viste sent utpå morgenkvisten da Monica og jeg vendte snuta hjemover. Siden jeg hadde sykkel sendte Monica meg til vår lokale, døgnåpne McDonalds for å kjøpe burger, men de hadde allerede begynt  frokostserveringen, så det ble dessverre ingen burger på min kjære Emo-Panda denne morgenen. Vel hjemme skulle jeg bare en sniktur innom PCn før jeg skulle skru den av og gjøre alt klart for morgendagens oppgaveskriving, da jeg til min store glede ble oppringt av Frida og Christina på Skype som inviterte meg til en aldri så liten trippel-samtale. Var så kos å endelig ha jentene samlet at oppgaveskriving nok en gang ble gjemt og glemt.. Da jeg så på klokka siste gang før jeg falt i søvn var den kvart over seks(!) Oppgaven på minimum ti sider var så vidt påbegynt, og måtte leveres senest fire (*dramatisk musikk*)

Etter et par små timers "power nap" var frøkna på plass på skolebenken, klar for en real skriveøkt. Dagen ble reddet av usannsynlig sterk kaffe, sjokolade fra Cecilia (takk <3) og fløtemysost på matpakka. Klokka fire presis ble oppgaven levert på nett, og en halvtime senere i papirformat (første innlevering som teller!). PUH! Etterpå feiret jeg med bading i elva og "middag" på MacDonalds - det får være greit på en dag som denne! Var utrolig godt å legge seg til å sove denne kvelden.

Fotballkamp lørdag

Lørdag kveld, etter en lat dag i sola og middag ved bassenget, var det klart for fotballkamp mellom North Queenslands "Fury" Og "Perth Glory". Fury er kledd i knæsj grønt og har Robbie Fowler (jadda, den tidligere Liverpool-stjernen har forvillet seg til Townsville..) som sin store stjernespiller! Cecilia og jeg ble selvfølgelig betatt av de grønne draktene og måtte gå til innkjøp av hvert vårt eksemplar, som et minne fra Townsville. Her poserer vi villig foran kamera:

diverse townsville 024

Fury vant kampen 2-1, og Fowler scora det første målet til Fury!

Etter kampen skulle vi egentlig ut på en strandfest, men vi var slitne og gikk tidlig i seng i stedet. Helt greit egentlig.

Badedag søndag

I dag har jeg vært ute i sola hele dagen, etter en lang og god frokost med pålegg fra Norge på menyen. Temperaturen her ligger fremdeles i overkant av 30 grader, men fortsatt er ikke luftfuktigheten noe særlig ille.. Varmt nok blir det riktignok uansett, så da er det godt å ha svømmebasseng i hagen :) Her er min søte samboer Erin, plaskende med badering i bassenget vårt:

diverse townsville 026

Diverse småprat

Jeg har kjøpt Lonely Planets Australia-bok. Reisefeberen stiger!

Dette har jeg igjen av skolearbeid dette semesteret:
  • Tirsdag: Grammatikktest i "Effective Writing"
  • Torsdag: Eksamen i"Managing Orginazational Flexibility"
  • 13. november: Eksamen i "Project Management"
  • 20. november: Eksamen i "Business, Leisure and Society"
Eksamenene her er relativt enkle og på maks 2 timer, så jeg har egentlig ganske lite skole igjen.. Da er det bare "fun stuff" igjen!

Til helga reiser jeg kanskje til Airlie Beach med Stine, Karoline og Cecilia :)

Manetsesongen er snart i gang, og gjør Queensland til et farligere sted å bade..

Edderkopp vol. 2...

Nå går jeg inn på rommet mitt igjen for å sjekke edderkopp-statusen.. Smånervøs!

*Edderkoppjakt..*

Dårlig nytt: Edderkoppen er sporløst forsvunnet! Skulle definitivt ha kverka den mens jeg kunne.. :( Får lete litt mer før jeg legger meg..

Klem fra en Martine som kommer til å sove med "kill fast" insektspray i armkroken..

Dagens helt :) Og dagens gledelige(?) overraskelse..!

En stor takk til Nicco for at du tok med kameraet mitt paa uni. Her er, som jeg lovet, et STORT bilde av deg som takk:

surr 008


I tillegg til de 3 bildene jeg tok paa festen til Cecilia ble jeg gledelig overrasket over et aldri saa lite "bonus track" av en morgenblid Kjetil:

surr 007

Tusen takk for det! Ingenting som gleder meg mer enn dette entusiastiske morgentrynet :) Det store spoersmaalet vi alle stiller oss er "Hvem tok dette bildet?" Kjetil er helt klart meget betatt av fotografen, hvem det naa enn er... Noen forslag?

Bursdager og hverdager

I det siste har det blitt mye blogging om opplevelser og eventyr, og det er jo meningen også! Men nå er jeg altså tilbake til hverdagen i Townsville, og tenkte det var på tide å gi dere noen oppdateringer på hva som skjer her.

Bursdager

Mandag 12. oktober var den store bursdagsdagen her. Da fylte nemlig Marina 30 og Cecilia 22 år. De to gojentene mine fra studiene hjemme i Bergen måtte naturligvis feires, både 1, 2 og 3 ganger. Første feiring fant sted hjemme hos jentene mandag morgen, og bestod av en kjempekoselig, lang bursdagsfrokost med massevis av god mat :) Begge jentene ble overrasket med kort og gaver hjemmefra, Cecilia med blomster og champagne på døra fra tvillingbror og resten av familien hjemme.

Tirsdag
Cecilia har vært Årnesen nr 1 når det gjelder Marinas bursdagsfest, men hadde ingen planer om å feire sin egen dag. Det syntes vi, med Stine i spissen, var for gæli. Derfor samlet vi en stor gjeng hjemme hos Stine og Nicco til SURPRISE PARTY tirsdag kveld. Stemningen var stor da Cecilia kom inn døra, fullstendig uvitende om hva hun hadde i vente! Kvelden ble videre feiret med store mengder pizzaboller, kake, is og selvfølgelig chips (Cecilia er frelst!). Stine hadde laget quiz med hovedtemaet "Cecilia", og tok også ansvar for påfølgende mimelek. Hadde helt glemt hvor artig det var! Bursdagbarnet strålte som en sol og var veldig fornøyd med feiringa. Glemte igjen kameraet mitt på festen, så derfor dårlig med bilder denne gangen. Men det kommer nok, både her og på facebook :) Og jadda, HER kommer det:
surr 004

Lørdag var det klart for storfest og 30-årslag for Marina. Nok en gang var det jentene i La Trobe Close og Stine som stod for oppdekking og partyfiksing - sykt bra jobba! På menyen var det tapas i alle mulige farger og fasonger, og maten smakte bare helt nydelig! Vi ble møtt med velkomstdrink og fikk dessuten en kopp med navnet vårt på - og med en hemmelig oppgave under. Jeg var den heldige vinner av å få holde tale til gutta. Dessverre ble ikke talen komponert før godt utpå kvelden, så kvaliteten var mildt sagt varierende. Men den var på rim og gutta var tilsynelatende fornøyde, så det får være bra nok :) Kvelden fortsatte med diverse leker, sanger, skåling (Marinas "Tante Bjørg" fikk gjennomgå titt og ofte for hennes bidrag på sang-fronten..), Finnmark-innspirerte rorbuavitser fra Didrik og ikke minst store mengder voksenbrus. Jentene hadde blant annet mekka jelly-shots, som gikk ned på høykant selv om de var i sterkeste laget (jeg klager ikke).. Kveldens store trend var sprittusj-barter, som ble større og deiligere etter hvert som kvelden utviklet seg. Jeg kan fortsatt ane konturene av min.. Videre bestod underholdningen i diverse danser fra Julianne, Stine og Karoline, og gitarspill og improvisert sang med Aksel, Nicco, Didrik og Marina i spissen. Det var faktisk utrolig kult! Derfra fortsatte festlighetene ut i de sene nattetimer (...denne delen av kvelden er dessverre sensurert, da ikke alt fra 30-årslaget egner seg på blogg...), helt til sola viste seg på himmelen og fuglene begynte å kvitre. Da satte jeg sykkelhjelmen på hodet og tok med meg min rosa sykkel hjem til noen velfortjente timer med søvn. Takk til hele gjengen for en legendarisk feiring av vår kjære lille jubilant :)

Hverdager

Hverdagen i Townsville er ikke så ille den heller. I dag er det mandag kveld, noe Monica fant ut at vi skulle feire med hjemmebakt sjokoladekake etter oppskrift fra mamma`n til Cecilia. Digger deg for den ideen snuppings! Nå sitter Erin og Monica i sofaen og ser på TV, mens jeg sitter nyjogga og nydusja ved spisebordet og blogger til dere der hjemme. Alle tre er gode og kakemette :)

Ting jeg gjør og tenker på om dagen:
  • Nå er det bare 2 uker igjen med skole, snart bare 1. Tiden har gått utrolig fort, men til dere som måtte bry dere om det: det har faktisk gått ganske bra med skolearbeidet, på tross av et minimum av innsats.. Satser på at siste innspurt også går greit :) I november har jeg 2 eksamener; 13. og 20., men de er veldig små og forhåpentligvis ganske enkle. Så etter 29.oktober tar jeg meg en velfortjent mini-ferie. Kanskje reise bort et sted? Får bare se om pengene holder..
  • Kan flaggermus henge opp-ned selv når de er døde? Jeg mistenker nemlig at flaggermusen jeg går eller sykler forbi hver dag er død, siden den aldri flytter på seg. Den henger i en kraftledning og ser skummel ut. Jeg er litt redd den skal falle ned i hodet på meg..
  • I dag er det nøyaktig 1 måned til pappa kommer hit! Jeg planlegger innkjøp av Lonely Planet-guiden for Australia (New Zealand-versjonen var bare genial!), så jeg på alvor kan starte planleggingen. Etter at pappa reiser hjem skal jeg ut på eventyr helt alene. Det er noe jeg egentlig har drømt om en stund, men som jeg ikke helt har turt å kaste meg uti. Men i desember skjer det; da er det bare meg, alene i den store verden! Satser på å møte masse spennende og hyggelige folk på veien, og JA, jeg skal være forsiktig og ikke så naiv og godtroende som dere sikkert tror jeg er (og som kanskje er litt sant også) :P Men noen sjanser må man ta her i livet. "Take a step out of your comfort zone", er visdomsord vi lærte på åpningsseremonien her nede. And YES baby, I will ;)
  • Tusen takk for koselige kommetarer på bloggen. Jeg sjekker hver dag og smiler alltid når noe nytt har skjedd og jeg vet at dere tenker på meg :) Stor klem fra Martine

Mimring fra New Zealand

Her kommer en reiseskildring fra de siste dagene på New Zealand. Legg også merke til at forrige innlegg har blitt supplert med bilder! Les og kos dere, og send gjerne inn kommentarer eller hilsener hjemmefra. Det setter jeg stor pris på :) Klem fra Martinemor

Da var jeg tilbake i Townsville igjen, etter en super ferie på New Zealand. Har hatt mye skole å gjøre et par dager nå, men har likevel fått litt tid til å se på bilder og legge dem ut på facebook. Håper dere har lyst til å ta en titt. Nå er det søndag, så da har jeg endelig tatt meg tid til å blogge litt igjen. En fin måte å mimre litt på. Her er noen høydepunkter fra de siste dagene på New Zealand:

Kart med de viktigste stoppestedene og hendelsene underveis:
reiserute nz

On the road again...

Etter å ha sittet på internettkafé og skrevet blogg i Wellington, gikk turen nordøstover. Milene gikk unna, og vi kom oss helt til Taupo, midt inne på nordøya ved den største innsjøen i landet. På veien blåste bilen nesten av veien på enkelte av slettene. Skikkelig skummelt å kjøre.. Mot kvelden roet vinden seg, og Aksel fikk tatt noen flotte bilder av solnedgangen mens jeg kjørte. Landskapet her er ikke så vilt som på sørøya, men likevel nydelig med fjell, blomster, beitemarker og vinplantasjer:

aksels nzbilder 667

Vi koste oss med nydelig utsikt og god musikk, og ante fred og ingen fare...

Stemninga ble imidlertid ganske så stressa da jeg plutselig oppdaget dette (!):
aksels nzbilder 704
Nesten tom tank og langt ute i gokkmokk!!

Sånn så jeg ut da, skeptisk og bekymra for å måtte tilbringe natten i en kald bil i ingenmannsland. Aksel var enda mer stressa..
aksels nzbilder 706

Vi var selvfølgelig midt i ingenmannsland, laaaangt fra nærmeste bensinstasjon. Etter råd fra noen lokale måtte vi snu bilen og kjøre tilbake dit vi kom fra. Rakk heldigvis fram, men tror det var på hengende håret.. Vi feiret med å kjøpe en diger haug appelsiner som var dyrket i området. NAM! :)

Fjelltur og varme kilder

Neste dag hadde vi god tid, da Rotorua (målet for dagen) bare ligger et par timers kjøring unna Taupo. Vi var heldig og fikk strålende sol, så vi bestemte oss for å gå på tur på det eneste fjellet i området. Jeg holdt imidlertid på å snu da jeg skjønte at vi måtte forbi disse skumle beistene (de stirret sånn på oss kjempelenge..):
new zealand beibi 166

Turen gikk gjennom tett buskas bestående av en blanding av urskog, kratt og palmer. Fikk en litt norsk følelse av å være på tur, men ganske eksotisk og annerledes likevel. Kjempeflott utsikt fra toppen!

På vei gjennom tett terreng. Mørkegrønt på kartet!
aksels nzbilder 736

Da vi kom tilbake til bilen fikk vi oss en litt kjip overraskelse. Jeg hadde nemlig glemt å skru av lysene på bilen, noe som resulterte i flatt batteri og en bil som naturlig nok nektet å starte. Heldigvis fikk vi hjelp av et hyggelig gammelt ektepar som var på tur med barnebarna sine :)

På veien til Rotorua stoppet vi ved en elv med oppvarmet svovelvann. Vannet holdt over 40 grader på det varmeste og inneholdt ganske mye svovel, så jeg ble helt svimmel etter en stund. Deilig at det var kaldt og friskt i lufta!

Her er jeg i den varme elva. Legg merke til dampen rundt steinene!
new zealand beibi 224

Grottevandring og rappelering

Fra Rotorua gikk turen sørvestover til Waitomo Caves der vi skulle rappelere 100 meter ned i en grotte og gå på grottevandring. "The Lost World" ble oppdaget for noen tiår siden, og er en magisk grotteverden på til sammen nesten 5 km som åpenbarer seg under et rolig og idyllisk hobbit-landskap med små bondegårder, sauer og kuer. Her rappelerte vi ned fra en huleåpning og ned i mørket:

rappelering i waitawo caves

Utrolig skummelt å sitte på toppen og se 100 meter ned i den dype grotten, men da vi først var i gang var det bare gøy! Her har guiden vår tatt bilde av oss på vei ned til "The Lost World":

abseiling

Lenger inn i grotteverden var det kaldt, fuktig og mørkt, så vi måtte bruke hodelykt for å finne fram. Helt innerst i grotten stoppet vi opp for å se "glow worms" (små, lysende ormer), omtrent det eneste levende der inne. Da vi skrudde av lyktene lyste de som en stjernehimmel i grotteveggen over oss - utrolig stilig og fascinerende!

På vei ut igjen måtte vi opp en 30 meter høy jernstige. Veldig mørkt og veldig skummelt, selv om vi hadde sikring. Og ganske så slitsomt å kravle seg oppover de glatte, gjørmete trinnene, selv for en sprek(?) o-løper! Jeg hadde heldigvis Ringenes Herre-musikk på hjernen og lekte at jeg var Frodo på vei gjennom "The Mines of Moria". Det gjorde det hele ganske morsomt!

Hamilton

Vi kom ganske sent til Hamilton etter grottevandringa. Heldigvis fikk vi likevel tid til å møte tre klassevenninner av Aksel. Vi satt i oppholdsrommet på backpackerhostellet og pratet og koste oss med ost, kjeks og rødvin til langt på natt :) Mens Aksel tok i mot jentene var jeg på butikken med en skikkelig merkelig, men antakelig ganske harmløs fyr som bodde på samme hostell som oss (han skulle vise meg hvor butikken var). Han hadde neglelakk, kilt (så jeg antok at han var skotsk) og ballerinasko, og gikk og sang ut i lufta for seg selv. Han lå dessuten og sov hele tiden mens vi satt oppe og prata. SÆRT!

Auckland

Den siste dagen vår i NZ var det regn, regn og atter regn. Så da var det egentlig helt greit å være i byen. Vi brukte tiden på å spille diverse spill i en spillehall og til å gå på 3D-kino og se Pixar-filmen "UP". Den var utrolig bra, så anbefaler alle å se den! Her er jeg en bitter taper etter en omgang shuffle puck:

new zealand beibi 239


På vei ut av kinoen fant jeg ut at jeg hadde glemt igjen den fine, røde possum-lua mi i kinosalen, så vi måtte tilbake å få kinodama til å plukke den opp fra søpla. Heldigvis var den like fin :)

Sydney

Turens siste Martine-tabbe skjedde morgenen vi skulle dra fra Auckland. Jeg hadde tatt på meg ansvaret for å vekke oss, men klarte å skru av alarmen i stedet for å trykke på "10 min snooze"-knappen. Ganske stress å oppdage det 1,5 time senere! Heldigvis rakk vi å slenge oss i taxien og komme oss av gårde akkurat i tide til å rekke flyet.. Puh!

Flyet fløy lavt over Sydney med flott utsikt til byen. Se operahuset!

!new zealand beibi 258

Vi var ganske trøtte da vi kom til Sydney, så vi slappet for det meste av i parken ved operahuset de få timene vi hadde i byen. Godt med litt varme igjen! Her blir jeg nesten angrepet av et kjøttetende fuglemonster:

new zealand beibi 303


Solnedgang fra flyturen mellom Sydney og Brisbane markerte slutten på reisen. Takk til for en super ferie til Aksel, Kristian og alle de andre rare, hyggelige menneskene jeg har møtt underveis! :)

new zealand beibi 325

Bilder er lagt ut :)

Nå er forrige innlegg supplert med bilder :) Nytt innlegg kommer i morgen (søndag)!

I kveld skal vi ut og feire Marinas 30-årsdag som er på mandag. Blir kos :)

New Zealand del 1: "The Southern Island" - en rapport fra andre siden av jordkloden..

Hei igjen!

Har ikke hatt tilgang paa bloggen de siste dagene, saa har ikke faatt skrevet noe her for naa. Naa sitter jeg paa en internettkafe i Wellington, hovedstaden paa New Zealand. Er fredag formiddag her, med overskyet vaer, litt vind og ca 15 grader. Her kommer noen hoydepunkter fra turen saa langt:

Lordag morgen reiste Aksel og jeg med fly fra Townsville, via Brisbane, til Christchurch paa New Zealand. Rakk en kjapp tur innom Brisbane mens vi venta paa neste fly. Kjempekoselig by, saa gleder meg til aa komme tilbake hit med pappa i november. Paa flyet begynte vi aa sporre hverandre "hvor kaldt er egentlig 10 grader?". Kanskje shorts og t-skjorte egentlig blir litt i kaldeste laget? Med over 30 grader i Townsville var det vanskelig aa forestille seg at det aa fryse kunne vaere ubehagelig, saa 10 grader hoertes bare helt fantastisk ut!! Da vi ankom CHCH ved midnatt var ogsaa temperaturen det foerste som slo mot oss. Og det har virkelig aldri vaert saa godt aa puste inn frisk luft foer noen gang! Etter australske "duststorms" med graabrun himmel var jeg helt i ekstase over hvor frisk lufta var og hvor moro det var aa kunne puste frostroyk! Sov veldig godt den natta :)

Sondag motte vi Kristian og dro paa rundtur i Christchurch. Veldig engelsk by med soete smaa hus og (selvfolgelig) en diger, men veldig fin kirke. Vi tok en gondol/taubane opp til en topp, der vi fikk se utsikt over byen og over det "scottish highland-inspirerte" landskapet. Masse sauer, smaa hauger og massevis av gule vaarblomster overalt. Nydelig! Tilbake i byen drakk vi kaffe paa Starbucks og spiste middag paa et utrolig kult utested. En kjempehyggelig bydag.

Her er altså de überkule gutta jeg var på tur med:

new zealand beibi 056
Kristian og Aksel

Mandag morgen tuslet vi foerst litt rundt i CHCH og imponerte noen tyskere med Rubiks kube, nerder som vi er. Deretter henta vi bilen og var endelig i gang med road trip :) Men foerst maatte vi ha varme klaer. Jeg kjopte meg joggebukse, fleecegenser, ullsokker og en ekte New Zealandsk ullue av merinoull og possum(pungdyr)pels. Den er roed og ligner paa en nisselue. Liker nissestilen! Denne dagen gikk ferden vestover til den lille fjellandsbyen "Arthurs Pass", rett ved fjellpasset ved samme navn. Etter det flate, nesten danske landskapet rundt Christchurch var det nesten uvirkelig nydelig aa plutselig se de enorme fjellene paa over 1500 meter plutselig aapenbare seg foran oss paa veien, flere av dem dekket med en hette av sno. Helt nydelig! Bilder kommer...

new zealand beibi 090



Tirsdag dro vi videre gjennom et landskap av hoye, mektige fjell, gule blomsterenger med beitende sauer, og tett urskog; alt om hverandre. Med Ringenes Herre-musikk i bakgrunn var dette ganske saa magisk. Naturbildene fra Ringenes Herre lyver overhodet ikke, filmene kunne vaert spilt inn hvor som helst her! Etter et par timer naadde vi vestkysten av soeroya. Har aldri sett saa store boelger i mitt liv! Enorme boelger rett fra havet som knuste mot strendene, fjellklippene og det frodige, men robustre landskapet med alt fra palmer til furutraer. Igjen; gled dere til bilder! Langs kysten besoekte vi Panaikiki blowholes, et sted der vannet hadde laget digre grotter i fjellet og sprutet opp fra dem hver gang det kom en boelge. Utrolige krefter. Vi hadde brukt hele formiddagen paa aa komme hit, saa jeg ble ganske fortvila da jeg oppdaget at lomnmeboka laa igjen i Arthurs Pass. Typisk meg!! Heldigvis er Aksel en taalmodig sjel, saa han ble ikke sur. Loesningen ble aa sette paa koselig syngemusikk og kjoere tilbake. Heldigvis fant vi en alternatuv rute, saa vi fikk sett litt paa veien.. Siden da sjekker vi veska mi for verdisaker hver gang vi forlater et sted. Ganske lurt tror jeg ;)

new zealand beibi 106

Da vi endelig ankom Reefton, en bortgjemt cowboylandsby, var jeg sliten og trengte en joggetur. Var saa utrolig deilig aa ta paa meg joggesko og supertroye og loepe i skogen mellom store furutraer igjen! Forste skogtur paa 2,5 mnd, saa har nesten aldi foltes bedre.. Er enda mer frodig og gront her enn i Norge, saerlig naa som det er vaar her. Lufta var kaldt og ga meg masse energi! Jeg lop opp en bratt aaskam som het "The Zic Zag" (jeg veit - akkurat som i gode gamle Drammen!! :D) og endte opp paa toppen av aasen der jeg kunne se utover landskapet. Utrolig kick av glede. Jeg folte meg som verdens lykkeligste person akkurat da. Den folelsen skal jeg ikke glemme med det forste.

Onsdag formiddag besokte vi Maruia Springs midt inne i landet, et japansk badeanlegg oppvarmet av varme kilder. Utrolig deilig aa sitte ute i smaa, varme "rock pools" med lukten av svovel i nesa mens det duskregnet og var kaldt og friskt i lufta. Turen endte i Nelson, en liten by paa nordklysten av soeroya.

Bildet er tatt av Allen, en hyggelig mann vi kom i prat med i den varme badekulpen:

aksels nzbilder 416



Torsdag gikk turen over Cook-stredet med baat. Paa havna var det sol og varmt, saa vi satt der en times tid og spiste lunsj ved bilen mens vi ventet paa ferja. Aksel underholdt hele kaia med ukulele-spill og sang. Kjempekos :)

new zealand beibi 139

Den 3 timners lange baatturen gikk med til aa se paa naturen, skrive litt kort og slappe av. Vel framme i Wellington fikk vi oss en koselig rusletur i sentrum av hovedstaden (som egentlig virker ganske liten) og en sinnsykt god pastamiddag paa restaurant. Godt aa faa litt avveksling fra hermetikkmiddager :)

I dag er det altsaa fredag. Vi har ikke peiling paa hvor vi skal i dag, saa det tar vi som det kommer. En utrolig deilig maate aa vaere paa ferie paa.

Folk vi har mott paa veien:

- En guide i katedralen i Christchurch som visste hvor Drammen var, pratet masse om Norge og Christchurch og ikke ville gi slipp paa oss. Rar, men hyggelig. Aksel fikk e-postadressen hans, saa de blir nok brevvenner.. Kristrian hadde hoert hele historien foer fra sist gang han hadde vaert der.
- En full skotte som hadde reist rundt paa NZ i 2 aar og ikke skjonte vitsen med at vi i det hele tatt gadd aa dra hit bare for 10 dager. ("dere faar jo ikke sett noenting!")
- Han som kjoerte oss fra backpackerhostellet til leiebilstedet var bare helt herlig. "Hi, my name is Chris and I love my job". Han kjoerte til og fra flyplassen med backpackere hver dag og syntes han var den lykkeligste mann paa jord.
- I bilen til Chris satt vi sammen med en opprinnelig skotsk mann som jobbet som laerer midt inne i svarteste regnskogen nord i Australia og trente til maraton. Original sjel!
- I cowboybyen Reefton motte vi Trevor, en personlighet som det faktisk sto om i Lonely Planet guiden vaar ("ask Trevor for trout fishing"). Han var helt opphengt i orretfiske og helt i skyene fordi det bare var et par dager til orretsesongen var i gang.

Road trip er en utrolig kul form for ferie. Vi kommer lett i kontakt med nye folk og moeter mennesker som lever totalt forskjellige liv fra hva vi er vant til. Saerlig utenfor byene, i de smaa cowboy-aktige landsbyene vi har besoekt. Gleder meg til aa oppleve nord-oya. Aksel er verdens beste reisekompis; vi er begge to superpositive og digger aa bare vaere paa veien, hoere paa musikk, moete folk og ta livet som det kommer.

Sjekk ut bloggen til Aksel paa akselinge.blogg.no. Har ikke peiling paa hva han har skrevet ennaa, men ser at det er litt av en stil. 

Naa er jeg saa langt fra Norge som det gaar an omtrent. Det er ganske kult. Haaper alt er bra der hjemme.
Klem fra Martinemor :)

Rart vær, hverdagsgleder, skole og reisefeber


Har ikke skjedd så mye spennende i det siste, så derfor kjip blogging..

Rart vær

Det er veldig rart vær i Australia  i dag. Det begynte egentlig i går ettermiddag, da himmelen plutselig ble helt grå og rar. Sola kunne skimtes som en hvit kule under et tynt støvlag.. veldig rart. Like etterpå leste jeg om sandstormene som herjer i sør, og skjønte at det var det jeg så et snev av helt her oppe i North Queensland også. i hele dag har det blåst masse (ganske forfriskenede egentlig), mens lufta har vært støvete og grå, nesten som en tørr tåke.

Hverdagsgleder

Nå har vi vært her i omtrent 2, 5 mnd; akkurat lenge nok til å sette stor pris på smaken av Norge. I det siste har flere av de norske fått pakker med blant annet brunost, grovbrødpakker og melkesjokolade. På lørdag samlet vi en gjeng hos Karoline, Marina og Cecilia til filmkveld med "Max Manus", brownies og is. MAX kos (ooojj, det var flau humor..uffda).

Dessuten har jeg funnet ut at elva som bare er 200 meter fra huset mitt er perfekt å bade i! Trodde egentlig den var skikkelig skitten og med masse farlige krokodiller i, men den er helt ok rein faktisk. Og krokodillene, de er jo bare "freshies", så jeg bryr meg ikke. Helt på ordentlig (helt til jeg ser en tenker jeg..) Blir stadig barskere her nede nemlig ;) Så nå har jeg både badebasseng i hagen og badebrygge i nabolaget. Det liker vi!

Skole

Jeg gjør egentlig veldig lite på skolen, men foreløpig har det gått ufortjent bra! Så ingen grunn til bekymring :) Gruppa mi med meg og to tyskere er best i klassen i project management, uten at vi aner hvorfor. Prosjektet vårt er ganske stusslig egentlig, så vi ler litt av at det går så bra.. Men jeg klager ikke og satser på at flaksen holder en stund til!

Men vi koser oss på skolen likevel. Campus er et herlig sted å sitte ute på benkene i varmen, med kaffe (selv om det egentlig er litt for varmt), lunsj og koseprat. Dessuten fant Karoline ut at det er veldig artig å skvette vann på kalkunene som vralter rundt her. Det blir nok den nye hverdagsaktiviteten vår.

I dag hadde jeg eksamen. Føltes mer som en prøve på videregående egentlig, for den varte bare i én time og var ganske lett. Men var godt å bli ferdig likevel.. Foreløpig har jeg feira med middag med Monica, bading i elva og en kjempedeilig løpetur. Nå er jeg klar for å gå på Uni Club, møte venner og feire stort. Det blir knall :)

Reisefeber

Jeg reiser til New Zealand på LØRDAG :D Torsdag kveld nå, så vi nærmer oss! Jeg gleder meg utrolig masse, og skal prøve å oppdatere bloggen underveis.. Gled dere!

Nå må jeg gjøre meg klar og komme meg av gårde til uni club. Håper dere fortsatt følger med på bloggen :)

Klem fra APRILSNARR (mitt nye kallenavn)

Opplevelseshelg i Cairns: road trip, korallrev og fallskjermhopp :)


Nå sitter jeg hjemme og koser meg med bilder og minner fra helga, en helg stappfull av gode opplevelser. Har akkurat lagt inn et album på facebook med nesten 90 bilder fra fallskjermhoppinga. Kostet ca 500 kr å få tatt bilder, men det var definitivt verdt det, både for å ha som minne selv og for å dele dem med dere der hjemme. Disse bildene skal jeg ha som minner resten av livet, som et bevis på hvor barsk jeg kan være hvis jeg bare vil ;)

Les og kos dere!

cairns 010    cairns 030

Road trip

Vi reiste fra Townsville fredag morgen. Derfra kjørte vi nordover i retning backpackerbyen og ferieparadiset Cairns. God stemning i bilen med cookies, brownies og musikk! Nesten alle de norske var med, så vi fordelte oss på tre biler. Vi var i den kule "tidlig-bilen" med plass til 8 stk. Nicco var stødig og bra sjåfør og holdt stort sett (!) venstrefila..

 Masse å se på underveis, så vi tok oss god tid. Første stopp var en mangoplantasje der vi fikk hjemmelaget mango-is

Mangoplantasje:
cairns 001

Mango-is:
cairns 002
Stine og meg

Ved lunsjtider stoppet vi på Mission Beach, en nydelig strand med palmer og hvit, finkornet sand. Vannet var utrolig varmt! Har aldri kjent havet så badekarvarmt før - det føltes faktisk varmere enn i lufta! (og det er ikke akkurat kaldt i Australia midt på dagen!) Noen brødskiver og litt strandliv senere var vi på veien igjen.

Mission Beach
cairns 024

Vi kjørte forbi store sletter med sukker- og bananplantasjer, ødemark og etter hvert stadig mer regnskog. Klimaet er mer tropisk og grønt i Cairns enn i Townsville, siden det regner mer og oftere jo lenger nord man kommer. Vi tok en omvei for å få med oss Millaa Millaa Falls, langt inne i den Australske bushen. Stine, Henrik, Nicco og jeg hoppet uti det kalde vannet og svømte bort til fossen. Å stå under et fossefall som dette var bare helt fantastisk - helgas første skikkelige "kick-opplevelse". Var nesten vondt å få så mye vann over seg, men utrolig gøy!

Millaa Millaa Falls
cairns 039


Sånne skilt var det overalt, i ulike versjoner:

cairns 017

Kanskje ikke så rart at de må ha sånne skilt; det blir drept sykt mange dyr hver eneste dag på australske veier. I løpet av turen til Cairns talte vi over 70 (!) road kills.. Og med tanke på hvor raskt forråtningsprosessen går i dette tropiske klimaet er det ganske drøyt mange. Ikke så kos. Men skiltet er uansett ganske morsomt. Haha, bare se hvor dum den cassowary-fuglen ser ut når den blir påkjørt! Cassowaries ligner litt på en emu (eller "emo" som vi sier) - en annen kjent australsk fulg.

Fredag kveld var vi ute og spiste middag i sentrum. Selv om Cairns er en ganske liten by, er det masse kafeer, restauranter og uteplasser her på grunn av alle turistene. Vi var slitne etter turen og skulle tidlig opp på revtur, så vi tok en ganske tidlig kveld.

Lørdag: Great Barrier Reef

Morgenstemning på havna. Vi går om bord i båten som skal ta oss ut til korallrevet.
cairns 043

På båten ble det god stemning med gitarspill og allsang. Her sitter de norske gutta på rekke og rad:
Nicco, Aksel, Didrik og Kjetil
cairns 046

Den gode stemning varte imidlertid ikke så veldig lenge, ettersom bølgene ble stadig større. Under dekk lå det plutselig en haug japanske turister og spydde.. Vi sjøvante(?) nordmenn klarte oss mer eller mindre greit, men vi var ganske så grønne i trynet vi også. Deilig å være framme på revet etter snaue to timer!

Korallrevet var bare heeeelt fantastisk! Massevis av farger og fisk overalt. Skal innrømme at jeg var en smule sjalu på de som hadde dykkelappen, men det var sinnsykt fint å snorkle her også. Vannet var helt klart, så vi kunne se helt ned til bunnen selv om det var 30 meter dypt.

Og jeg så en helt ekte hai! Utrolig kick :D Den cruza sakte under meg (ganske langt under meg vel og merke..) og brydde seg ganske lite om at jeg var der. Vanskelig å si hvor stor den var, men den var i hvertfall like lang som meg. Da overdriver jeg ikke.

Dessuten så vi en annen DIGER fisk, som i følge Monicas reiseblogg (http://monicabentsen.blogg.no/) sikkert veide 200 kilo. Den var rund og svær og rar. Gøy :) Vi så også en havskilpadde fra båten. Flotte dyr!

Har ikke undervannskamera, men har knabbet et par bilder fra fotografen som var med oss på revet:

037reef cp2007  185anemonefish cp2007 dscn0814

Lørdag kveld var vi ute og spiste, og på stranda og spilte gitar. Deretter gikk vi inn til byen der Cecilia og de andre fotballfreaksa måtte få med seg United-kampen. Heldigvis fant vi et ganske ålreit utested med tv-skjerm. Jeg hadde uansett en veldig bra kveld :)

Søndag: fallskjermhopping!

Fallskjermhopping var bare helt SYKT! Anbefaler alle å prøve det. Jeg har egentlig litt høydeskrekk, men dette var virkelig bare helt fantastisk. Utrolig skummelt og mot all menneskelig natur å sette beina ut av et fly nesten 5000 meter over bakken, særlig når man vet man skal bli puffet ut bakfra, men derfra var det bare så sinnsykt gøy! Selv ikke de verste nordnorske gloser kan beskrive hvordan det føltes å falle fritt i et helt minutt (!), for så å seile elegant mot bakken under en stor, rosa fallskjerm. Noen ganger sier bilder mer enn ord:

dsc05153
Her sitter vi i flyet.

Jualianne og jeg sitter bakerst på benken i det bittelille flyet.. Her var jeg egentlig mest spent og glad. Max som jeg hoppet sammen med gjør dette 5 ganger daglig, og har til sammen gjort mer enn 15 000 hopp, så jeg var egentlig ikke så innmari redd for å dø eller bli skada..

Den optimistiske holdningen holdt en stund. Men da de andre, én etter én, forsvant fra flyet, skal jeg gjerne innrømme at nervene tok litt overhånd. "Move forward" var nok ikke det jeg hadde mest lyst til akkurat her:

dsc05160


...men plutselig skjedde det likevel! Jeg var livredd akkurat i det øyeblikket jeg ikke lenger satt på kanten av flyet, men i stedet suste nedover i rekordfart (så fort tyngdekraften tillater). Vi tok et par saltoer i lufta før vi lå "riktig vei" med snuta ned. Her suser jeg opp-ned i retning jorda:

dsc05165

Etter hvert følte jeg ikke lenger at jeg falt, men at jeg fløy! En utrolig kick-følelse jeg aldri har kjent maken til. Her er lykkeskriket:

dsc05183

Når man hopper fra 14 000 fot får man et fritt fall på 60 sekunder, nok tid til at man kan nyte opplevelsen akkurat når det skjer. Et fantastisk minutt! Her er jeg superwoman:

dsc05179

Det var et tynt skylag over himmelen i Cairns denne søndagen. Skyene føltes kalde og fuktige idet jeg fløy gjennom dem, nesten som å gå gjennom ordentlig tett tåke. Kommer garantert til å tenke på hvordan det føltes neste gang jeg sitter i et fly og ser skylaget under meg. MAGISK!

Plutselig kjente jeg et rykk i sikkerhetsselen. Det ble helt stille.

Da jeg kikket opp så jeg en stor rosa sky henge over meg. Beina mine falt ned og dinglet elegant (?) over landskapet under meg. Følelsen av å gjøre noe ekstremt gikk plutselig over til å bare føles avslappende, men likevel stort og majestetisk, som om hele verden bare var min!

Jeg skrek av glede og ropte "Jeg kan fly!". Jeg regner med at fallskjermmannen er vant til litt merkelig oppførsel, så jeg tror ikke han brydde seg så mye ;)

dsc05122

Dessuten slo det meg hvor utrolig heldig jeg er som får være her. Jeg har allerede blitt glad i Australia og skjønner at jeg kommer til å savne det når eventyret til slutt er over. Men akkurat her bare koste jeg meg med synet og følelsen av Australia, en følelse jeg håper jeg aldri vil glemme. Med "sooomewhere, over the rainbow" i hodet og verdens største glis om munnen, svevde jeg altså over Australia. 13. september 2009 - det kommer jeg nok til å huske.

Til slutt var lufteturen over. Vi hadde øvd på å lande på rompa, men jeg fikk lov til å lande på beina. Rart å plutselig være på landjorda igjen, spesielt på en jordeflekk der verden så ut til å ha stått stille i et århundre minst. Men jeg var så glad! Jeg løp og hoppet rundt, storfornøyd med innsatsen og den utrolige opplevelsen! Jeg var bare så fantastisk glad:

dsc05223

Jeg gikk rundt i en merkelig lykkeboble hele resten av dagen! Sliten, men veldig fornøyd etter helgas inntrykk og opplevelser, satte Monica og jeg oss i bilen til Mats og Aksel. En veldig hyggelig biltur med solnedgang, stemningsfull musikk og hele kroppen full av gode minner :)

Jeg kommer aldri til å glemme denne helga.

monicas bilder fra cairns 096
Solnedgang i North Queensland

Tusen takk til alle mine gode venner for en fantastisk helg :)

Se hva jeg har lært!

Jeg kan løse Rubiks kube!

Her sitter jeg ved en palme i hagen, veldig stolt! Der ble jeg dessuten overfalt av mine samboere Ollie (den hvite hunden) og Diego (den mørke).

rubiks og hundene 004


Nå må jeg være flink og skrive oppgave, så jeg kan dra til Cairns med god samvittighet :) Neste gang jeg skriver har jeg forhåpentligvis hoppet i fallskjerm.. Og hvis det viser seg å gå veldig dårlig (eller jeg blir spist av en hai på revet) må dere huske å fortelle alle at jeg var jenta som kunne løse Rubiks kube!

Uka som gikk...

Onsdag:
Monica, Erin og jeg var ute og tok en aldri så liten ettermiddagsdrink. På sykkelturen dit tok jeg dette bildet av kakaduene (en type papegøye) som holder til nede ved elva.:

maraton 002



Her er min nye favoritt Kaluha Margharita. Smaker som sjokoladeis!

maraton 004

Torsdag
Mitt rulleblad fortsetter stadig å hope seg opp med kriminelle handlinger! Denne gangen gikk det så langt at politiet måtte involveres... Townsville blir helt klart et skumlere sted å være når jeg er tilstede, spesielt når jeg er så gal at jeg er med på å sitte to stykker på min rosa sykkel med kurv :O Turen varte imidlertid ikke lenge; det tok ikke lang tid før en politibil med to strenge konstabler skrenset inn foran oss (det med skrensinga var kanskje litt å ta i, men det føltes uansett veldig dramatisk). Da vi sa vi var norske ville de se identifikasjon i form av førerkort. Heldigvis viste dette seg å være akkurat den "ice breaker`n" som skulle til. De syntes nemlig det var kjempegøy at vi hadde tillatelse til å kjøre snøscooter :) Så da slapp vi heldigvis unna det som kunne blitt en lang og traumatisk natt på glattcelle i et tvilsomt australsk fengsel. FLAKS!

Fredag
Vi var på Uni Club for å heie fram Aksel på "The Battle of the Bands". Han spilte sine egne låter og fikk stor respons fra publikum (særlig fra den norske kolonien). Her er et bilde av min gode NewZealand-buddy i aksjon:

maraton 008

Lørdag
var det bursdagsfest for Anne Guri, en av de norske jentene. Her er hun og Stine på en VIP-del av utestedet, der Marina hadde ordnet det sånn at vi kunne være. Flaskene med sjampis fikk vi gratis! Flere bilder på facebook.

Glad bursdagsjente Anne Guri (t.v) og Stinemaraton 028


Søndag
tok Monica, Mats, Aksel og jeg oss en velfortjent dag ved bassenget. På kvelden var vi hos Marina, Karoline og Cecilia og spiste sushi og *trommevirvel...*: MELKESJOKOLADE med Walters mandler fra Freia. Lykke i heimen :) Cecilia har nemlig hatt besøk av en venninne som har tatt med seg følgende digg mat fra Norge:

digg fra norge

Monica og jeg er så heldige at vi har fått med oss den ene brunosten hjem, der den nå ligger og grommer seg i kjøleskapet. Etter skolen skal jeg rett på kjøpesenteret og kjøpe ostehøvel!!

Ellers...
...er jeg litt lei meg for at alle de andre barna får brev og pakke i posten unntatt meg. Bare sånn for å nevne det er adressen min:
12 Elizabeth street
Aitkenvale 4814 QLD
Australia

Unnskyld at jeg ikke har sendt noen kort eller brev til dere heller. Har som dere skjønner masse å gjøre. Men skal prøve å skjerpe meg likevel!

Neste uke
blir det oppdateringer fra langhelgen i Cairns. Stikkord er road trip, fallskjermhopping (jeg har bestemt meg!!) og Great Barrier Reef.. Så følg med i neste episode av "Martine i eventyrland"...
 

Generelle updates fra eventyrland

Slanger...

Jeg har sett to slanger! På en og samme løpetur langs elva, med bare et par hundre meters mellomrom. Den ene var tjukk, ekkel og kveilet seg ekkelt sammen. Den andre var laaaang, tynn og ÆSJ! Jeg ble selvfølgelig kjemperedd, og begynte å advare folk jeg møtte om at det var slanger i strøket. Men det var det ikke så mange som brydde seg om, barske cowboyer som de tydeligvis er alle mann her nede...

Vær og føre

Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor de gidder å ha værmeldinger her. Metereologene må ha en ganske kjip og forutsigbar jobb. Det er jo sol hver dag! Det hender det skyer litt til (en sjelden gang), men aldri lenge av gangen. Siden jeg kom ned hit for 1,5 måneder siden (tiden går altfor fort..) har jeg bare kjent et halvt regndrypp. Litt av en overgang for meg som er vant til Bergen! 

Da jeg kom hit i midten av juli var det midt på vinteren her. Det vil si dagtemperaturer på litt over 20 grader og nattemperaturer på under 10 grader. Nå er det merkbart varmere. Om dagen er det rundt 30 grader, om natta mellom 15 og 20.

Den siste uka har jeg også begynt å merke at luftfuktigheten har forandret seg. Her om dagen var det skikkelig lummert, akkurat som før et ordentlig tordenvær. Men det var ikke en sky og se, og ikke noe tordenvær heller.. -en liten smaksprøve på hvordan det snart blir her nede..

Vannet er også merkbart varmere siden det ikke lenger er så kaldt om natta. Nå er badetemperaturen i sjøen bare helt nydelig! Best å bade masse nå før manetsesongen begynner i oktober-november. Som dere skjønner er det mye å passe seg for her!

Jeg har gitt opp ideen om at "når det er sol må man være ute og sole seg". Ellers hadde jeg ikke fått gjort noe annet. Jeg har egentlig ikke solt meg så mye i det hele tatt, men fått en ganske stabil og bra brunfarge likevel.

Hjemme

Jeg har funnet meg godt til rette i huset mitt og trives kjempegodt med de tre jentene jeg bor med. Forrige lørdag satt vi alle fire ved bassenget og drakk vin og mikset drinker. Veldig koselig og morsomt! Vi tok ikke så mange bilder den kvelden, men her er i hvert fall et av Monica og meg:

cowboys 002

Skole

Jeg trives fortsatt kjempegodt på universitetet. Lesinga går greit; jeg har kontroll og føler at jeg henger med. Fagene er spennende, men samtidig ganske enkle og greie. Så jeg føler egentlig at jeg gjør det som kreves uten at det tar for mye tid og krefter. Håper det fortsetter sånn :)

Planer framover

Som dere kanskje har fått med dere skal jeg altså til New Zealand om litt under en måned. Jeg gleder meg veldig! Dessuten er vi en gjeng nordmenn som planlegger en langhelg til Cairns om to uker. Cairns er en populær backpackerby som ligger noen timer med bil nord for Townsville. Vi planlegger å leie bil, noe som er veldig billig her i forhold til i Norge. Litt spent på venstrekjøringa.. ;)

Cairns er et ideelt utgangspunkt for turer til Great Barrier Reef (eller RÆVTUR som vår kjære finnmarking Marina kaller det), regnskogsafari og ulike former for ekstremsport. Både rafting og fallskjermhopping er veldig billig.. Ja, fallskjermhopping! Over knallblått hav og grønn regnskog. Det MÅ jeg bare gjøre! Jeg kommer til å være livredd, men har veldig lyst likevel. Og det er bare 2 uker til.. hihi, det kribler allerede i magen :) Hva synes dere?

Fra øl og rugby til paraplydrinker og penkjoler...

Fredag var jeg på min første rugby-kamp noensinne! Vi var til stede på det store Queensland-oppgjøret mellom Brisbane-laget "Broncos" og Townsvilles egne "Cowboys". 25 000 tilskuere, barske karer i korte shorts og stor stemning - hva gjør det vel da om vi ikke skjønner reglene?

Her er stadion klar for kamp. Underholdning og nasjonalsang før kampen:

cowboys 009

Jeg koser meg med pizza og øl. Det hører med til rugbykamp ;)

cowboys 008

Spillerne i aksjon!

cowboys 034

Etter en stund skjønte jeg faktisk ganske mye, i hvert fall det viktigste. Cowboyene fra nord tapte dessverre kampen, men det spilte egentlig ikke så mye rolle. Gøy var det uansett :)


Lørdag kveld ble øl og hullete olabukser (ikke si noe til farmor..) bytta ut med fancy drinker og penkjoler. Da var det nemlig klart for "Ladies Night"! Vi samlet en gjeng nydelige jenter fra Norge, USA og Australia til en kjempekoselig og artig jentekveld i stor stil. Her er go`jentene samlet:

ladies night1

Takk til jentene for en super kveld! :)

Drømmen om New Zealand...

...skal bli virkelighet!!

I dag har jeg bestilt og betalt billetter til New Zealand i høstferien (eller spring break som det heter her nede). Jeg og Aksel (kompis fra UiB) reiser fra Townsville, via Brisbane og til Christchurch (sørøst i NZ) 26. september. Derfra går reisen nordover til Wellington og videre til Auckland (helt nord). Hjemreisen blir fra Auckland 6. oktober, og på veien får vi med oss en dag i Sidney også!

Jeg gleder meg enormt! Vi har ikke kommet så langt i planleggingen ennå, men naturopplevelser, fjellturer, samt å oppleve diverse små og store byer står på ønskelista. Målet er å oppleve mest mulig natur, kultur, og rare, hyggelige folk på ti dager - på ekte backpackervis! :) Transportforbindelsene skal visstnok være bedre på New Zealand enn her i Australia, så det skal være fullt mulig å komme seg gjennom halve sør-øya og tvers over hele nord-øya på ti dager ved hjelp av tog, båt og buss. Håper vi...

Ingen av oss vet egentlig noe særlig om New Zealand, og vi måtte sjekke alle de aktuelle destinasjonene på kartet da vi skulle bestille billetter. Vi finner sikkert ut litt mens vi planlegger, men fortsatt har vi ganske lite peiling på hva vi har begitt oss ut på.

Men vi har jo tross alt sett "Ringenes Herre" på film.
Og ligner det ikke egentlig litt på Norge?

Tar gjerne (mer enn gjerne!) imot reisetips og gode råd.

Klem fra en litt forvirra, men spent Martine...

På tur langs "ælva"

Ikke så mye ved Ross River som minner om Ælva med stor Æ (og da mener jeg selvfølgelig Drammensælva, dersom det av en eller annen grunn skulle være uklart..). Monica og jeg var slitne etter en lang skoledag og bestemte oss for å gå en tur. Kos dere med bildene :)

Her står jeg og speider etter farer som truer!
tur langs elva 009


En ensom fisker...
tur langs elva 016


Er det ikke fint her? Her koser jeg meg med å jogge :)
tur langs elva 025


LIVETS TRE!
tur langs elva 026

Disse kjempetrærne er det mange av her nede i eventyrland. Alt er liksom så mye større, farligere og mer eksotisk her enn hjemme i lille Norge. På universitetet i Bergen har vi duer og måker; på campus her nede vralter det svære, svarte  kalkuner rundt på campus. Her er det dessuten ikke måkene som irriterer folk med høye skrik  - men papegøyer!

Neste bilde er ganske så trist synes jeg. I Australia har de satt opp massevis av flotte lekeapparater over alt, men jeg har helt seriøst aldri sett noen barn leke her. Dessverre er det alt for mange australske barn som bare sitter hjemme med TV-spill og PC i stedet for å være ute og leke og kose seg i den flotte naturen her nede. Utrolig synd.
tur langs elva 031
Uff :(

Her kryr det av skilpadder!! Dessverre vanskelig å få med på bildet, men de er der (jeg lover!). Dette er utsikten fra brua de bor under. Folk mater dem med gammelt brød (akkurat som vi mater endene i Svensedammen), så de vet nok at det er lurt å oppholde seg her...
tur langs elva 037

Takk til Monica for koselig ettermiddagstur!

Prinsessebursdag for Karoline


Søndag kveld  var hele "norskegjengen" samlet til en ekte prinsessebursdag.
Med hatter og neser! I hvert fall hatter. Og kaker, massevis av kaker! Dessuten hadde vi ballonglek ute. 20 studenter med ballong rundt beinet som løp etter hverandre - vi fikk noen rare blikk fra naboene ;) Her har vi pynta bord hjemme hos Karoline, Marina og Cecilia, og er klare for gjestene:

karoline 22 r 004
Cecilia og prinsessebordet. Er det ikke fint?

Jeg bakte mammas bollekake, og den var stor suksess! I mangel av vaniljekrem (jeg leita i sikkert en time på butikken og spurte flere av dem som jobba der - noen som vet det engelske ordet?) måtte jeg sverge til "vanilla custard", en slags blanding mellom vaniljekrem og saus (veldig flytende). Resultatet ble uansett bra, så jeg var storfornøyd ;)

Festen ble en suksess! Kakene var gode og hviskeleken fortsatt like morsom. Og Karoline var verdens søteste prinsesse:

karoline 22 r 042




Les mer i arkivet » Desember 2009 » November 2009 » Oktober 2009
hits